Paragrafen.no

Hvem eier hva i ekteskapet?

(Skrevet 10.09.2002 )

Relaterte artikler
Folk som er gift eier likevel hver sine ting. Enkelte gjenstander kan være eiet i sameie mellom ektefellene. Kreditorene kan bare søke dekning i det som eies av den ektefellen som skylder dem penger.I denne artikkelen tar vi for oss spørsmålet om hvem som eier hva i et ekteskap så lenge ekteskapet består. Hvis ekteskapet blir oppløst, gjelder det særlige regler for deling av midlene. Disse går vi ikke inn på her. Vi behandler også spørsmålet om ektefellenes ansvar for gjeld overfor kreditorene under ekteskapet.

Hvem eier hva?
En ektefelle eier det som vedkommende brakte inn i ekteskapet og det vedkommende senere erverver (ekteskapsloven § 31). Man fortsetter altså å eie alene det man eide da man giftet seg. Videre eier en ektefelle alene det vedkommende har tjent, arvet, fått i gave eller på annen måte har ervervet under ekteskapet. Hvis en ektefelle selger en gjenstand hun eide ved inngåelsen av ekteskapet, for eksempel en bil, og for pengene isteden kjøper en båt, er det hun som eier båten. Vi sier at dette tilhører vedkommende ektefelles rådighetsdel.


Når man skal vurdere hvem som eier en eiendel, skal det ikke bare legges vekt på hvem som har betalt for den. Det skal også legges vekt på den annens eventuelle arbeid i hjemmet. Dette viktige prinsippet ble slått fast i den såkalte Husmordommen som ble avsagt av Høyesterett i 1975 (Rt 1975 s. 220). En hustru ble ansett som sameier på lik linje med mannen i ektefellenes felles bolig til tross for at mannen hadde tjent pengene som ble benyttet for anskaffelse av huset og bygget boligen ved egeninnsats. Hun hadde stelt hjemmet og barna gjennom et nitten års ekteskap. Høyesterett la vekt på at det ikke ville vært mulig for mannen å tjene og jobbe så mye som han gjorde uten hustruens innsats. Boligen ble derfor ansett som innbrakt av ektefellene sammen. Regelen er nå nedfelt i ekteskapsloven § 31, tredje ledd, som gjelder eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo.

Selvsagt kan ektefellene erverve eiendeler sammen; de kjøper for eksempel et bolighus sammen. I slike tilfeller blir vedkommende eiendel eid i sameie mellom ektefellene.

Ektefellene disponerer sine eiendeler som de vil – uavhengig av den andre ektefellen. Det man eier alene, kan man som utgangspunkt selge, pantsette eller gi bort som man vil.

Fra dette gjelder to viktig unntak: En ektefelle kan ikke pantsette, selge, gi bort eller leie bort eiendom som brukes som felles bolig uten skriftlig samtykke fra den andre ektefellen. Det samme gjelder andel, aksje eller obligasjon som leierett til felles bolig er knyttet til (ekteskapsloven § 32). Unntaksbestemmelsen gjelder ikke eiendom som ikke brukes som felles bolig eller fritidsbolig. En ektefelle kan heller ikke overdra, pantsette eller leie bort vanlig innbo i det felles hjemmet eller gjenstander som er bestemt til bruk for barna uten samtykke av den andre ektefellen. Eier ektefellene de angjeldende objekter i sameie, gjelder det samme for vedkommendes andel i sameiet. (Ekteskapsloven § 36).

Har en ektefelle brutt de ovennevnte unntaksbestemmelsene, har den annen ektefelle mulighet til å få avtalen omstøtt ved dom. Det må i så tilfelle reises søksmål innen seks måneder etter at vedkommende fikk vite om avtalen. I tillegg gjelder det en ytre frist på ett år fra avtalen ble tinglyst (ved fast eiendom) eller vedkommende gjenstand ble overlevert (for eksempel innbo). Gjelder saken innbo eller ting bestemt til bruk for barna, kan omstøtelse ikke skje hvis den som mottok gjenstandene hadde rimelig grunn til å tro at ektefellen hadde rett til å inngå avtalen. (Ekteskapsloven § 35).

Gjenstander kan overføres fra den ene ektefellens rådighetsdel til den andres rådighetsdel. Dette kan skje ved salg eller ved gave. Det er nødvendig å benytte ektepakt ved gave (ekteskapsloven § 50).

Hvem er ansvarlig for gjelden?
Hver av ektefellene er ansvarlige for sin gjeld. Kreditorene kan bare søke dekning i vedkommende ektefelles rådighetsdel. Går en ektefelle konkurs, omfatter bobehandlingen bare rådighetsdelen til den som er konkurs. Det kan ikke søkes dekning i det den andre ektefellen eier.

Hvis en ektefelle som har gitt gave til den andre ektefellen er eller blir insolvent, skal en være oppmerksom på at ekteskapsloven § 51 og lov om fordringshaveres dekningsrett § 5-2 kan gi kreditorene visse muligheter for å gå på den ektefellen som har mottatt gaven.

For eiendeler som ektefellene eier i sameie, kan kreditorene søke dekning i vedkommende ektefelles sameiepart. Det må bedømmes konkret hvor stor denne er, for eksempel 1/3 eller 3/4. I mangel av andre holdepunkter vil en falle tilbake på at ektefellene eier halvparten hver (sameieloven § 2).

I mange tilfeller opptar ektefellene lån sammen – for eksempel for å kjøpe ny bolig eller bil. Da er de begge ansvarlig for denne gjelden. Det normale er at de begge er ansvarlige for fellesgjelden fullt ut (solidaransvar). Da kan vedkommende kreditor søke dekning i begges rådighetsdeler for hele gjelden. Det kan imidlertid avtales med vedkommende kreditor at de bare skal være ansvarlige for sin del av gjelden.

En ektefelle kan bare stifte gjeld på vegne av seg selv og ikke på vegne av den vedkommende er gift med. Skal vedkommende bli forpliktet, må hun eller han delta i avtaleinngåelsen og forplikte seg selv.

Også her gjelder det unntak: Etter ekteskapsloven § 41 har en ektefelle under visse omstendigheter rett til å inngå avtaler som påfører begge ansvar. Bestemmelsen gjelder bare hvis ektefellene lever sammen. Dette gjelder vanlige avtaler om det daglige husholdet og oppfostringen av barna og vanlige avtaler for å dekke den enkelte ektefelles nødvendige behov. Avtaler om barnehageplass, regning for vanlig legeundersøkelse av barna og regning for vanlige innkjøp av husholdningsvarer fra kolonialbutikken blir således begge ektefellene ansvarlige for. Det samme gjelder også avtale om leie av felles bolig. Fremgår ikke annet av forholdene, anses avtaler som går inn under unntaket å være inngått på vegne av begge ektefellene.

Registrert partnerskap
For registrerte partnere gjelder reglene som er behandlet ovenfor tilsvarende. (Partnerskapsloven § 3)

Les ekteskapsloven §§ 31 – 41 hos Lovdata.
Siste saker
Mest lest