Arv etter loven

(Skrevet 21.09.2001. Sist oppdatert 21.09.2002 )

Hvem er arvinger etter loven?Hvis den som dør var gift, er det bare det avdøde etterlater seg som skal deles som arv. Hadde ektefellene felleseie, mottar gjenlevende ektefelle sin del av felleseiet før det blir noen arv å fordele. Det skal altså først gjennomføres et skifte mellom gjenlevende ektefelle og avdødes arvinger. Gjenlevende ektefelle kan imidlertid som hovedregel velge å sitte i uskiftet bo. Dette innebærer at gjenlevende overtar hele boet uskiftet. Avdødes øvrige arvinger får da ingen arv før ved lengstlevendes død eller dersom gjenlevende ektefelle gifter seg på nytt.

Arven etter avdøde fordeles ved skifte mellom arvingene. Et skifteoppgjør kan skje ved privat skifte eller under tingrettens kontroll som offentlig skifte.

Arvinger etter loven er avdødes ektefelle (eventuelt registrerte partner) og slektninger. Loven regulerer hvilken arv ektefellen får. Resten av arven deles mellom slektningene slik loven bestemmer. Hadde ikke avdøde ektefelle, deles hele arven mellom slektningene etter lovens regler. Andre kan dog bli arvinger ved at avdøde har tilgodesett dem i testamente.

Avdødes ektefelle har rett til ¼ av arven etter avdøde dersom avdøde hadde barn. Ektefellen har dog rett til en minstearv som skal tilsvare 4 ganger grunnbeløpet i Folketrygden. Dette innebærer at ektefellen arver 4 ganger grunnbeløpet (pr. september 2001 utgjør grunnbeløpet kr. 51.360) dersom dette er mer enn ¼ av arven. Hvis avdødes nærmeste slektninger er hans foreldre, søsken eller nevøer/nieser, har ektefellen rett til halvparten av arven. Minstearven er da 6 ganger grunnbeløpet i Folketrygden. Har ikke avdøde slektsarvinger som nevnt ovenfor, arver ektefellen alt. Registrerte partnere har samme arverett som ektefeller. Samboere har ikke arverett etter loven.

Ektefellens arverett kan begrenses ved testamente. Kravet er da at ektefellen må ha fått vite om testamentet før arvelateren døde. Arvelateren kan dog ikke begrense ektefellens rett til minstearv (knyttet til Folketrygdens grunnbeløp) ved testamente.

De nærmeste slektsarvingene etter avdøde er vedkommendes barn. Har avdøde flere barn, arver de likt. Er noen av barna døde, trer vedkommendes barn (og eventuelt barnebarn) inn i vedkommendes sted. Hadde for eksempel en avdød tre barn, hvorav en er død, deles slektsarven først i tre. Hver gren får 1/3. Hvis det døde barnet har etterlatt seg to barn (avdødes barnebarn), deles denne grenens part igjen på disse to, slik at de får 1/6 av slektsarven hver.

Hadde avdøde ikke barn, går arven til vedkommendes foreldre. Foreldrene arver likt. Er de døde, går arven videre til vedkommendes barn (avdødes søsken) og eventuelt igjen videre til foreldrenes barnebarn (avdødes nieser eller nevøer) og oldebarn. Hver gren arver likt. Er avdødes mor død, trer hennes barn inn i hennes sted. Hadde hun to andre barn enn avdøde, arver de hver halvparten av det avdødes mor ville ha arvet. Lever avdødes far, tar han halve arven. Dette eksempelet forutsetter at avdøde ikke etterlater seg ektefelle. I så tilfelle ville ektefellen ta sin del av arven slik det er gjort rede for ovenfor. Resten ville bli delt slik det fremgår av eksempelet.

Er en av arvelaterens foreldre død uten å ha etterlatt seg andre barn enn avdøde, går hele slektsarven til den andre av foreldrene eller eventuelt dennes etterkommere.

Er det ingen slektsarvinger innen de grupperinger det er gjort rede for ovenfor, eller gjenlevende ektefelle, går arven til avdødes besteforeldre. Er disse døde, går arven til deres barn. Dette er avdødes onkler og tanter. Er også de døde, går arven videre til avdødes fettere og kusiner. Er for eksempel avdødes farfar død, mens farmoren lever, får farmoren ¼ av arven. Lever både mormor og morfar, får de ¼ av arven hver. Farfars fjerdepart deles likt mellom hans barn. Er noen av dem også døde, deles vedkommendes del mellom vedkommendes barn slik at hver gren får lik arv. Hadde farfaren i eksempelet to barn, hvorav den ene er død og etterlater seg to barn, får tanten som lever 1/8 av arven, og de to fetterne som er barn av den avdøde onkelen, får hver 1/16.

Hvis det ikke er slektsarvinger igjen på den ene siden, går hele arven til arvingene på den andre siden. Er alle avdødes slektninger på morssiden (så nær som til og med fetter og kusine) døde, går altså hele slektsarven til farssiden.

Fjernere slekt enn fettere og kusiner er ikke arvinger etter loven. Hvis avdøde ikke hadde ektefelle eller slektninger som er arvinger etter loven, og heller ikke har opprettet testamente, går arven til staten.