Endringer i straffeloven og straffeprosessloven

(Skrevet 05.10.2002 )

• Hvis varetektsfengsling har skjedd i fullstendig isolasjon, gis det ekstra varetektsfradrag med en dag for hvert påbegynte tidsrom av 2 døgn som den dømte har vært undergitt fullstendig isolasjon (straffeloven § 60).
  
• Strafferammen for naskeri er endret (straffeloven § 391a). Dette innebærer at naskeri kan gi grunnlag for pågripelse og fengsling (jfr straffeprosessloven § 171). Formålet med lovendringen var å utvide privates rett til å foreta pågripelse.
  
  
• Adgangen for retten til å oppnevne en annen forsvarer enn den siktede ønsker er utvidet. Retten kan oppnevne en annen forsvarer enn den siktede ønsker dersom oppnevnelsen av den ønskede forsvareren vil føre til forsinkelse av betydning for saken (straffeprosessloven § 102).
  
• Retten har fått en utvidet adgang til å oppnevne en annen bistandsadvokat enn den fornærmede ønsker. Dette gjelder hvis oppnevnelsen av den ønskede advokaten vil føre til forsinkelse av betydning for saken (straffeprosessloven § 107b).
  
• Det er adgang til forhåndspågripelse av vitner dersom det er grunn til å frykte at et vitne vil utebli uten gyldig forfall fra en hovedforhandling. Forutsetningen er at uteblivelsen vil føre til en ikke uvesentlig forsinkelse av saken (straffeprosessloven § 115).
  
• Ved begjæring om forlenget fengsling skal påtalemyndigheten kortfattet gjøre rede for den etterforskningen som er foretatt siden forrige rettsmøte og for hvilken etterforskning som gjenstår (straffeprosessloven § 185).
  
• I forbindelse med varetektsfengsling kan retten bestemme at siktede skal være i fullstendig eller delvis isolasjon. Fullstendig isolasjon innebærer at siktede utelukkes fra fellesskap med de andre innsatte. Dette kan skje hvis siktede er fengslet på grunn av fare for bevisforspillelse og det er nærliggende fare for at den fengslede vil forspille bevis i saken dersom han ikke holdes isolert (straffeprosessloven § 186 og § 186a). Retten skal i tilfelle sette en bestemt frist for isolasjonen. Den skal være så kort som mulig og ikke overstige 2 uker. Fristen kan forlenges. Loven inneholder også bestemmelser om maksimal tid for isolasjon. Maksimaltiden avhenger av strafferammen for de forholdene vedkommende er siktet.
  
• Det er innført plikt for vitner og mistenkte til å møte hos politiet for å avklare om de er villige til å forklare seg. Hvis slike personer har uteblitt etter forkynt innkalling eller de på annen måte er kjent med innkallingen, kan de hentes. Det foreligger imidlertid ikke plikt til å forklare seg for politiet (straffeprosessloven § 230).
  
• Det er åpnet adgang for retten til å holde rettsmøte under saksforberedelsen til behandling av spørsmål om å nekte å utsette hovedforhandlingen av hensyn til bevisførselen (straffeprosessloven § 272). Denne endringen åpner mulighet for allerede under saksforberedelsen å få klarlagt at hovedforhandlingen ikke vil bli utsatt fordi partene skal innehente bevis som de ikke kommer til å ha for hånden når hovedforhandlingen starter.
  
• Om ikke særlige forhold er til hinder, skal hovedforhandling berammes senest to uker etter at saken kom inn til tingretten eller anke til lagmannsretten er henvist til ankeforhandling (straffeprosessloven § 275). Dette betyr ikke at hovedforhandlingen skal holdes innen denne fristen, men kun at den skal berammes.
  
• Hvis siktede var under 18 år da forbrytelsen ble begått eller er varetektsfengslet når saken berammes, skal hovedforhandling som hovedregel være påbegynt innen seks uker etter at saken kom inn til tingretten. For lagmannsretten er fristen åtte uker etter at anken er henvist til ankeforhandling. Fristene gjelder om ikke særlige forhold er til hinder (straffeprosessloven § 275). Formålet med bestemmelsen er at de angjeldende sakene skal prioriteres.
  
• Det er utvidet adgang til å benytte forsterket rett i tingretten. Forsterket rett består av to fagdommere og tre meddommere. Dette kan nå besluttes i saker som er særlig omfattende eller hvor andre særlige grunner foreligger (straffeprosessloven § 276). Det kan således nå benyttes forsterket rett uavhengig av hva som er den øvre strafferammen for forholdene i tiltalen.
  
• Adgangen til å nekte å utsette av forhandlingene av hensyn til bevisførselen er utvidet. Retten kan nå nekte utsettelse når den finner at bevisførselen vil føre til en forsinkelse eller ulempe som ikke står i rimelig forhold til bevisets og sakens betydning (straffeprosessloven § 293).
  
• Det er innført en ny sistefrist for anke for påtalemyndigheten. Som tidligere er utgangspunktet for ankefristen den dagen dommen kommer inn til den ankeberettigede tjenestemannens kontor. Den nye regelen er at fristen uansett løper ut senest fire uker etter at dommen kom inn til den påtalemyndighet som er ankeberettiget, eller som utførte aktoratet (straffeprosessloven § 310).
  
• En ankesak kan heves dersom det har gått mer enn to år siden siktede erklærte anke. Forutsetningen er at ankeforhandling ikke er holdt fordi det har vært umulig å innkalle siktede eller han har hatt gyldig forfall (straffeprosessloven § 336).

• Hvis siktede er pågrepet, skal han så vidt mulig ha forsvarer straks det er klart at han ikke vil bli løslatt innen 24 timer etter pågripelsen (straffeprosessloven § 98). I slike tilfeller kan forsvarer oppnevnes av påtalemyndigheten. Hovedregelen er at den forsvareren siktede ønsker skal oppnevnes (straffeprosessloven § 102).
  
• Lengstefristen for fremstilling for retten for varetektsfengsling er utvidet til tre dager. Fortsatt skal begrunnelse for at fremstilling skjer senere enn dagen etter pågripelsen føres inn i rettsboken (straffeprosessloven § 183). Hovedregelen er fortsatt at fremstilling for retten skal skje snarest mulig. Det fremgår av forarbeidene at det bare er når særlige grunner tilsier det at siktede bør holdes frihetsberøvet i tre dager uten rettens godkjennelse. Det er forutsatt at hvor lenge en kan vente bl.a. vil bero på hvor alvorlig forbrytelse det dreier seg om og hvor komplisert og tidkrevende etterforskningen er.