Grunnprinsippene for deling av felleseie finner du i vår artikkel Deling av felleseie. Du bør derfor lese den artikkelen før du fortsetter med teksten nedenfor.

Skjevdeling

En meget viktig unntaksbestemmelse finner vi i ekteskapsloven § 59: Verdier av formue som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen. Har for eksempel en av ektefellene arvet et hus etter sine foreldre, kan vedkommende kreve at verdien av huset ikke skal være gjenstand for deling. Til gjengjeld kan det for eksempel ikke kreves fradrag for gjeld vedkommende har pådratt seg ved overtakelse av foreldrenes gjeld på huset (ekteskapsloven § 58). I en dom av 10. desember 2002 behandlet Høyesterett situasjonen hvor en eiendom delvis var lånefinansiert ved ekteskapets inngåelse. Resultatet ble at skjevdelingskravet gjelder den forholdsmessige andel av eiendommens verdi på skjæringstidspunktet som tilsvarer den andelen av eiendommens verdi som ikke var lånefinansiert ved ekteskapets inngåelse.

Verdier som en ektefelle har skaffet seg ved arbeid i den tiden ekteskapet besto, kan ikke gjøres til gjenstand for skjevdeling etter hovedregelen ovenfor.

Det kan ha skjedd et ombytte med hensyn til hvilke eiendeler formuen er representert ved. En ektefelle eide for eksempel en hytte ved sjøen før ekteskapet ble inngått, men har senere solgt denne og brukt pengene til å kjøpe en hytte på fjellet. Det vil da kunne kreves at den nye hytta holdes utenfor skiftet hvis det er på det rene at det er midlene fra salget av den gamle hytta som er brukt til å anskaffe denne.

Den som ønsker skjevdeling – helt eller delvis – må fremsette krav om dette.

Dersom sterke grunner taler for det, kan en ektefelle også tillates å holde utenfor delingen verdien av andre deler av felleseiet enn nevnt ovenfor. Det følger av lovforarbeidene at denne regelen er ment å være en snever unntaksbestemmelse.

Dersom skjevdeling vil føre til et åpenbart urimelig resultat, kan retten til å utta midler etter skjevdelingsprinsippet falle bort helt eller delvis. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien. Også denne bestemmelsen er etter lovforarbeidene en snever unntaksregel.

Andre midler som kan kreves holdt utenfor delingen (forloddskrav)

Ekteskapsloven § 61 gir en ektefelle rett til å holde enkelte eiendeler utenfor delingen. Verdien av slike eiendeler regnes i tilfelle ikke med ved beregningen av delingsgrunnlaget. Vi sier derfor at slike verdier tas ut forlodds.

Dette gjelder blant annet:

- Eiendeler som utelukkende tjener til vedkommendes personlige bruk hvis det ikke vil være åpenbart urimelig å holde vedkommende eiendel utenfor delingen, for eksempel på grunn av dens verdi. Vanlige klær kan unntas etter denne bestemmelsen. Det samme gjelder neppe for særlig verdifulle smykker.

- Familiebilder og familiepapirer som kommer fra en ektefelles slekt kan holdes utenfor deling. Slike ting vil for øvrig sjelden ha noen økonomisk verdi.

- Eiendeler eller rettigheter som ikke kan overdras eller som er av personlig karakter. Loven åpner for en kompensasjon til den andre ektefellen i visse tilfeller.

- Rettigheter i offentlige trygdeordninger eller i offentlige eller private pensjonsordninger kan holdes utenfor. For livrente og livsforsikring er det en del særbestemmelser. Loven åpner for at den annen ektefelle i visse tilfeller kan få en kompensasjon.

- Verdier som er i behold av utbetalinger til dekning av erstatning for tap i fremtidig erverv på grunn av personskade og andre lignende utbetalinger av erstatning, trygd eller forsikring.

Eiendeler som er kjøpt spesielt til barna, kan kreves uttatt av den ektefellen som får omsorgen for barna.

Vederlagskrav

Ekteskapsloven § 63 hjemler i visse tilfeller vederlagskrav fra en ektefelle. Dette gjelder:

- dersom den annen ektefelle har brukt felleseiemidler til å øke verdien av midler som er særeie eller til å erverve eiendeler eller rettigheter som er unntatt fra deling etter ekteskapsloven § 61 bokstav b eller c. Har en ektefelle for eksempel brukt felleseiemidler til å kjøpe en livrente som ikke inngår i delingsgrunnlaget, åpner dette for et vederlagskrav.

- Dersom en ektefelle på utilbørlig måte har svekket delingsgrunnlaget, kan det også fremsettes vederlagskrav.

Det er bare mulig å få vederlag etter disse bestemmelsene i den utstrekning vedkommende ektefelles midler ikke trengs til dekning av gjeld. Størrelsen av vederlagskrav fastsettes skjønnsmessig. Om vederlag skal tilkjennes, avgjøres også etter skjønn. Blir partene ikke enige, er det domstolene som i tilfelle bestemmer om det skal gis vederlag og i tilfelle hvor mye.

Les hovedreglene om deling av felleseie i artikkelen: Deling av felleseie.

Les ekteskapsloven §§ 56 – 65. Loven inneholder mange detaljbestemmelser det ikke har vært mulig å gå inn på i denne artikkelen.