Paragrafen.no

Vitneplikt

(Skrevet 27.04.2001 )

Alle har plikt til å møte som vitner ved domstolene. Unntak gjelder hvis man har mer enn 800 kilometer å reise, men i slike tilfeller må vitnet avgi vitneprov ved bevisopptak for retten der vedkommende oppholder seg. Skal domstolene ha mulighet til å avgjøre tvister og straffesaker på en riktig måte, er en slik lovpålagt vitneplikt nødvendig.

I noen tilfeller kan vitner avhøres ved telefonavhør. Forutsetningen for det er normalt at vitneprovet ikke vil være av avgjørende betydning for saken. Ved telefonavhør er det vanlig at vedkommende vitne møter hos politiet, lensmannen eller domstolen der vedkommende oppholder seg og foreviser legitimasjon.

Vitner som ikke møter etter lovlig innkalling, kan bli hentet av politiet. Det kan endog besluttes at vedkommende kan settes i fengsel inntil avhør kan skje. Den som unnlater å møte som vitne, kan også bli ilagt rettergangsbot.


Er man syk, kan man ha lovlig forfall. For at det skal foreligge lovlig forfall, er det ikke tilstrekkelig at man er sykemeldt. Man må være for syk til at det er mulig å møte frem i retten for å avgi vitneprov. I slike tilfeller kan retten beslutte at vedkommende skal avhøres ved bevisopptak hjemme eller på sykehus. Foreligger det sykdom, bør en ta kontakt med retten så tidlig som mulig.

Den som avhøres som vitne, oppgir personalia. Deretter avgir vedkommende forsikring. Det er straffbart å avgi en bevisst uriktig forklaring for retten. Strafferammen for falsk forklaring for retten etter avgitt forsikring, er 5 års fengsel.

Har et vitne dokumenter eller annet av betydning for saken, bør vedkommende friske opp sine kunnskaper om disse på forhånd og ta med dokumentene i retten. Er man som vitne usikker eller ikke husker hva svaret er på alle de spørsmålene man får, må man gi uttrykk for dette. Vitner plikter å fortelle det de vet om faktiske forhold, men de plikter ikke å gi seg inn på vurderinger.

Selv om man har plikt til å møte som vitne, er det ikke sikkert man har plikt til å forklare seg. Det er mange unntak fra forklaringsplikten. Den som er gift med en som er part i en sivil sak, vedkommendes foreldre og barn og andre nærstående har ikke plikt til å forklare seg om det som er meddelt dem av parten. I straffesaker er tiltaltes nærmeste helt fritatt for plikt til å forklare seg. Både i sivile saker og i straffesaker kan vitner nekte å svare på spørsmål når svaret vil kunne utsette vitnet selv eller noen av vitnets nærmeste for straff eller tap av borgerlig aktelse.

I mange tilfeller er taushetsplikt til hinder for eller setter begrensninger i adgangen til å avgi vitneprov. Som eksempel nevnes at den som innkalles som vitne kan ha taushetsplikt som advokat, lege, prest eller som ansatt på sosialkontoret. Den som har krav på taushet, vil imidlertid kunne frita vedkommende for taushetsplikten, slik at vitnet kan forklare seg. For enkelte typer taushetsplikt kan overordnet forvaltningsorgan beslutte at vedkommende skal forklare seg til tross for taushetsplikten. Andre typer taushetsplikt er absolutt.

Også vitner som kan nekte å forklare seg, har plikt til å møte.

Den som er innkalt som viten av retten, har rett til å få dekket tapt arbeidsfortjeneste og reiseutgifter. Man må i tilfelle ta med bevis på at man blir trukket i lønn og dokumentasjon for reiseutgiftene. Er man innkalt underhånden av en advokat, bør man også kunne kreve sine utgifter dekket. I slike tilfeller må man ta kravet opp med vedkommende advokat.

Det hender rettsforhandlingene tar lenger tid enn planlagt. Det kan derfor tidvis oppstå noe ventetid for vitnene. Skaper dette problemer, bør man henvende seg til en av de ansatte ved domstolen for informasjon.
Siste saker
Mest lest