Rettsmekling

(Skrevet 28.04.2001. Sist oppdatert 28.04.2005 )

Rettsmekling foregår ved hjelp av en dommer som mekler. Enkelte domstoler deltar i en forsøksordning med rettsmekling. Flere domstoler har kommet med i ordningen fra 1. januar 2005.I sivile saker ved domstolene har dommeren anledning til å mekle mellom partene, men ikke plikt til det. Mekling kan skje både under saksforberedelsen og under hovedforhandlingen (det vil si den forhandlingen i retten som av de fleste oppfattes som den egentlige rettssaken). Slik mekling er ganske vanlig, og i mange tilfeller fører meklingen til at partene inngår forlik istedenfor at saken løses ved dom.

I mange tilfeller vil også advokatene i samsvar med klientenes ønsker bidra til å sondere mulighetene for en forliksløsning før det anlegges rettssak og før hovedforhandlingen finner sted uten at dommeren bringes inn i forliksforhandlingene.

Et forlik i tilknytning til en rettssak kan inngås som rettsforlik eller som et vanlig (utenrettslig forlik). Et rettsforlik innebærer noen fordeler: Rettsforliket har virkning som en rettskraftig dom slik at det kan tvangsfullbyrdes ved hjelp av namsmannen om det ikke gjøres opp etter rettsforliket, og det hindrer at det reises ny sak mellom partene om de samme forholdene. Rettsforlik inngås i retten i bestemte formelle former.


I tillegg er det ved enkelte domstoler etablert en forsøksordning med rettsmekling. Rettsmekling er regulert ved en egen forskrift. Følgende domstoler deltar i ordningen: Agder lagmannsrett, Asker og Bærum herredsrett, Indre Follo herredsrett, Nordmøre herredsrett, Oslo byrett, Oslo skifterett, Salten sorenskriverembete, Trondenes sorenskriverembete, Trondheim byrett og Tønsberg byrett.

Fra 1. januar 2002 kommer også følgende embeter med i ordningen: Stavanger byrett, Skien og Porsgrunn byrett, Nedre Romerike herredsrett og Eiker, Modum og Sigdal sorenskriverembete. For disse embetene vil ordningen omfatte saker som har kommet inn etter 1. januar 2002.

Ordningen utvides ytterligere fra 1. januar 2003. For saker som kommer inn etter dette tidspunktet deltar også følgende embeter: Bergen tingrett, Hedemarken tingrett, Kristiansand tingrett, Midhordaland tingrett, Sarpsborg tingrett og Sunnmøre tingrett.

Fra 1. januar 2004 skal dessuten følgende domstoler tilby rettsmekling: Drammen tingrett, Fosen tingrett, Fredrikstad tingrett, Gulating lagmannsrett, Halden tingrett, Holmestrand tingrett, Horten tingrett, Larvik tingrett, Lofoten tingrett, Moss tingrett, Nordhordland tingrett, Nord-Troms tingrett, Ofoten tingrett, Rana tingrett, Sandefjord tingrett, Sør-Trøndelag tingrett, Vesterålen tingrett og Ytre Follo tingrett.

Fra 1. januar 2005 kom følgende domstoler med i ordningen: Alstahaug tingrett, Alta tingrett, Aust-Agder tingrett, Brønnøy tingrett, Dalane tingrett, Hammerfest tingrett, Haugesund tingrett, Indre Finnmark tingrett, Jæren tingrett, Karmsund tingrett, Romsdal tingrett, Senja tingrett, Søre Sunnmøre tingrett og Øst-Finnmark tingrett. I tillegg vil Frostating lagmannsrett og Hålogaland lagmannsrett tilby rettsmekling for saker som kommer inn etter 1. april 2005.

Det skal tas stilling til om det skal foretas rettsmekling kort tid etter at saken er anlagt. Rettsmeklingen settes så i gang raskt. Rettsmeklingen foretas som regel av en dommer. Det er fleksible regler for hvordan meklingen skal foregå, men som regel blir partene innkalt til et møte som ikke har karakter av et høytidelig rettsmøte. Rettsmekleren skal gjennom meklingen forsøke å forlike partene. Vedkommende kan komme med forslag til en løsning av tvisten. Blir saken ikke løst ved forlik som følge av meklingen, kan den dommeren som har foretatt meklingen bare delta som dommer i rettssaken dersom det finnes ubetenkelig og partene ikke ønsker at det skal skje et skifte av dommer.

Fordelen med rettsmeklingsinstituttet er at en på et tidlig stadium av saken – forhåpentlig før det er påløpt så store omkostninger for partene – kan undersøkes om det er mulig å finne en løsning på konflikten som begge parter kan godta. Det er forventet at rettsmeklingsinstituttet etter hvert vil bli gjort gjeldende for alle domstolene i landet.