Paragrafen.no

Skattereformen

(Skrevet 26.03.2004 )

Relaterte artikler
Regjeringen har lagt frem en Stortingsmelding om ny skattereform. Advokatene i Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA har sett nærmere på hva forslaget innebærer.Artikkelen er skrevet av Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA.

Regjeringen la i dag frem sin skattemelding - St.meld.nr. 29 (2003-2004) under navnet "Om Skattereform". I form en forsiktig antydning om reformer, men i innhold ingen reformer. Det er fremdeles det store skillet mellom lønnsinntekter og kapitalinntekter som volder bry. Spennet mellom inntektsartene ble ettertrykkelig sementert under Skattereformen 1992. Siden har forskjellen bare økt. Regjeringen forsøker seg som brobygger ved å utvide fundamentet for beskatning av kapitalinntekter og ta til orde for en reduksjon av marginalskattesatsene. Skattefundamentet utvides ved delvis dobbeltbeskatning av utbytte (aksjonærmodell), utvidet delingsmodell for deltakerlignede selskaper (ANS/KS/DA) og enkeltmannsforetak. Tradisjonelt har slike visjoner en tendens til bare å bli oppfylt halvveis; politikerne sier JA til utvidet fundament og NEI til reduserte satser. Resultatet blir da en betydelig skatteskjerpelse. Dette vet Regjeringen. Derfor har Regjeringen ikke kalt forslagene Skattereform, men Om Skattereform. Så er det opp til Stortinget om man der vil gripe muligheten til å gjøre dette til en Skattereform, som gjør det mer lønnsomt å arbeide.


Skattepartner Ove-Marthin Granlund og skatteadvokatene Knut Morten Carlsen og Stig Nordal har raskt sett nærmere på enkelte av forslagene, og sender en kort sammenfatning til våre forbindelser rett før disse går hjem for helgen. De som vil vite litt mer om forslagene og tilpasninger til disse, melder seg på vårt gratis frokostseminar onsdag 31. mars 2004 kl 08.30 ved å sende en e-post til: lawyer@steenstrup.no

Skattemessig behandling av aksjeinntekter mellom aksjeselskaper
Det nærmeste vi kommer en reform i de foreslåtter regler er forslaget om innføring av aksjeselskapers skattefrihet for aksjegevinster og utbytte, med korresponderende bortfall av fradragsrett for tap ved salg av aksjer. Og til alt overmål foreslår man ikrafttredelse fra og med i dag!

Etter dagens regler må et aksjeselskap beskatte sine gevinster ved salg av aksjer i andre selskaper, basert på RISK-justert kostpris. Et aksjeselskap som mottar utbytte må beskattet dette, men får godtgjørelse (skattefradrag). Godtgjørelse tilkommer bare norske selskaper. For utbytter som betales til utlandet skal det tilbakeholdes kildeskatt, som kan variere fra land til land.

Regjeringen foreslår at aksjegevinster som et aksjeselskap har blir skattefrie, og RISK-reglene avskattes. Følgelig vil ikke beskatning av disse skje før evt. utdeling av utbytte. Tilbakeholdes gevinsten skjer ingen beskatning, og selskapet er bedre finansielt rustet enn før. Evt. tap på aksjesalg et aksjeselskap måtte ha, blir imidlertid ikke fradragsberettiget.

Aksjeutbytte som utbetales til aksjeselskaper foreslås også gjort skattefrie. Beskatning av utbyttet vil da heller ikke skje før det evt. utdeles til de personlige aksjonærene.

Kildeskatten begrenses til utdelinger utenfor EØS-området, slik at utbytteskatten vil virke nøytralt mht. hvilket land innenfor EØS området den utbetales.

Regjeringen erkjenner at det kan ligge en del problematikk rundt omgåelser, for eksempel ved salg av virksomhetsområder/innmat når realiteten er aksjeoverdragelse, eller ved at det kan være gunstig å etablere virksomheter i lavskatteland og hente skattefrie utbytter inn til norske aksjeselskaper. Det vil derfor bli vurdert regler for å fange opp tilfelle som dette, bla. ved å utvide NOKUS (norsk kontrollerte selskaper i lavskatteland)-reglene. Bekymringen bør imidlertid ikke være stor så lenge resultatet av omgåelsen er kapitaltilflyt til Norge, og ikke kapitalflukt, og beskatning i alle tilfelle vil skje ved utdeling til personlige aksjonærer.

En reform krever overgangsregler. Ikrafttredelse i dag innebærer at gevinster/tap fra og med i dag unntas fra beskatning/fradrag. For utbytters del vil utbytter for regnskapsåret 2003, besluttet i 2004, gjerne før denne meldingen er fremlagt, gjøres skattefrie. Det varsles videre att særregler for å hindre omgåelse også må forventes med virkning for hele 2004.

Den særskilte skatteordningen for tonnasjebeskatning av skipsfartsselskaper opprettholdes stort sett uendret. Skattefrihet for aksjegevinster innføres også for selskaper beskattet etter petroleumsskatteloven. Det synes ikke behov for endring av ordningen for beskatning av kraftforetak. Det tas også sikte på at særregler som lemper beskatning ved omorganisering i næringslivet, for eksempel konserninterne overføringer eller dispensasjonsreglene i skatteloven, videreføres.

Aksjeselskaper - Aksjonærmodellen
Regjeringen foreslår at det innføres en såkalt aksjonærmodell, som er en uttaksmodell, hvor aksjeinntekter (utbytter og realiserte gevinster) til personer utover risikofri rente beskattes som alminnelig inntekt.

Regjeringens formål med aksjonærmodellen er å øke den marginale beskatningen av aksjeinntekter, uten at bedriftenes investerings- og finansieringsbeslutninger påvirkes. Den delen av investeringens avkastning som overstiger avkastningen av en risikofri kapitalplassering, skattlegges som alminnelig inntekt på aksjonærens hånd. Beskatningen på aksjonærens hånd kommer med andre ord i tillegg til vanlig overskuddsbeskatning i selskapet.

Aksjonærmodellen legger med andre ord opp til at aksjonæren gis et fradrag ved beskatningen av mottatt utbytte eller realisert gevinst. Fradraget beregnes som aksjens kostpris (skjermingsgrunnlaget) multiplisert med en skjermingsrente. Departementet mener at skjermingsrenten skal tilsvare en risikofri rente, men vil komme tilbake til den nærmere fastsettelsen av skjermingsrenten. Fem års statsobligasjonsrente er ett alternativ til en slik risikofri rente. Det legges opp til at ubenyttet skjermingsfradrag kan fremføres.

Naturlig nok er departementet opptatt av mulig omgåelser og tilpasninger til aksjonærmodellen. Blant annet gjelder dette mulighetene som ligger i årsskiftehandler, dvs. at en utenlandsk aksjonær låner ut aksjer til en norsk aksjonær over et årsskifte. Det legges videre opp til en beskatning av renter på lån fra personlig aksjonær til aksjeselskap, som overstiger renter over et visst nivå. Det foreslås også beskatning med skjerming, av renter på børsfinansierte låneinstrumenter.

Aksjonærmodellen gis anvendelse for aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og for likestilte selskaper, som for eksempel sparebanker, andelslag, aksjefond, gjensidige forsikringsselskaper, og samvirkeforetak. Aksjonærmodellen vil ikke virke mellom selskaper. Det vil si at det ikke påløper utbytte og realisasjonsbeskatning mellom aksjeselskaper.

Aksjonærmodellen vil erstatte dagens delingsmodell for aksjeselskaper. Den vil også medføre at dagens RISK- og godtgjørelsessystem kan avvikles.

Deltakerlignede selskap og enkeltmannsforetak – skjermingsmodellen
Deltakerliknede selskaper og enmannsforetak foreslås beskattet ut fra samme grunnprinsipper som aksjeselskaper. For disse selskapstypene har departementet foreslått en skjermingsmodell. Utgangspunktet for skjermingsmodellen er å skjerme risikofri avkastning av den investerte kapitalen mot å bli beskattet som personinntekt. Modellen innebærer at avkastningen utover et skjermingsfradrag skattlegges som personinntekt. I realiteten er dette en utvidelse av delingsmodellen av 1992, ved at lønnsfradraget faller bort og at personinntekt beregnes uavhengig av eieres aktive innsats i selskapet.

Skjermingsmodellene atskiller seg imidlertid fra aksjonærmodellen ved at skattleggingen av personinntekt skjer løpende, og uavhengig av om overskuddet deles ut til deltakerne eller ikke. Dette er en vesentlig forskjell fra aksjonærmodellen man må være oppmerksom på. Gjeldende delingsmodell har takregler for beregnet personinntekt. I skjermingsmodellen foreslås begrensningsreglene tatt bort. Departementet antar at virkningene av å fjerne begrensningsreglene dempes som følge av at personinntekten skal fordeles på alle selskapsdeltakerne, og ikke kun de aktive som i dagens delingsmodell. En annen skjerpelse som departementet vil arbeide videre med er å skattlegge realisasjonsgevinst på forretningsverdi som personinntekt. Dette for å unngå at forretningsverdi benyttes som ledd i skatteplanlegging.

Skjermingsmodellen skiller heller ikke mellom liberale og ikke-liberale yrker slik dagens delingsmodell gjør. Modellen skiller som nevnt heller ikke mellom aktive og ikke aktive aksjonærer. Innføring av en skjermingsmodell innebærer at lønnsfradraget i delingsmodellen avskaffes.

Skjermingsmodellen fastholder at deltagerlignende selskaper fortsatt skal lignes på deltagernes hånd og ikke som egne skattesubjekter.

Beregningen av personinntekt i skjermingsmodellen
Kapitalavkastningsfradraget i gjeldene delingsmodell skiller mellom inntekt som skyldes kapitalinnsats og arbeidsinnsats. De to inntektskomponentene blir deretter beskattet som kapitalinntekt og arbeidsinntekt. Skjermingsfradraget har ikke samme hensikt. Hensikten med skjermingsfradraget er å skjerme risikofri avkastning på kapitalen i tråd med prinsippene i aksjonærmodellen. Avkastning utover skjermingsfradraget skattlegges som personinntekt, uavhengig av årsaken.

Når det gjelder beregningen av personinntekten i skjermingsmodellen må man først finne ut hva som skal inngå i skjermingsgrunnlaget, deretter skjermingsfradraget.

I deltagerlignede selskaper og enmannsforetak skal verdien av totalkapitalen (alle poster på aktivasiden i balansen med fradrag for bankinnskudd, aksjer og andre eiendeler av privat karakter) være skjermingsgrunnlaget.

Skjermingsfradraget vil være skjermingsgrunnlaget multiplisert med en skjermingsrente med fradrag for gjeldsrenter og tillegg for finansinntektene. Vurderingene som ligger til grunn for valg av skjermingsrente i aksjonærmodellen kan også anvendes for skjermingsmodellen, men da rente før skatt.

Departementet foreslår at uutnyttet skjermingsfradrag skal kunne fremføres mot senere avkastning fra samme kilde, som innebærer at negativt beregnet personinntekt kan fremføres mot senere positiv personinntekt.

Når det gjelder skjermingsmodellen og forholdet til utlandet skal modellen i følge departementet gi likebehandling av norske og utenlandske deltakere i norske deltakerliknede selskaper.

Formuesskatten
Regjeringen legger opp til at formuesskatten halveres i løpet av 2006 og 2007. Nedtrappingen begynner samtidig med innføringen av aksjonærmodellen. Regjeringens langsiktige mål er at den skal falle helt bort. Før dette er det valg. La oss håpe at vi i valgkampen i får høre at det skal lønne seg å spare, det skal ikke være forskjellig beskatning av ulike spareformer, norsk eierskap er viktig og skattemessig motivert utflytting er uheldig. I så fall bærer det rette vei.

Boligbeskatningen
Regjeringen foreslår å avskaffe fordelen ved å bo i egen bolig. Ved et pennestrøk vil problematikk og ressursbruk rundt verdsettelse bli borte. Siden inntekten skal forsvinner, forsvinner av prinsipielle årsaker også fradragsretten for ekstraordinært vedlikehold. Men for de som leier ut, vil i hovedsak bestående regler om inntektsbeskatning av leien videreføres.

Kommunal eiendomsskatt
Den kommunale eiendomsskatten foreslås opprettholdt, men med større frihet for den enkelte kommune til å beskatte og evt. avgrense anvendelsen av dagens regler.

Arveavgift
Arveavgiften har vært på agendaen i mange år, uten resultater. Tidligere har denne regjeringen medvirket til økningen av de avgiftsfrie beløpene. Regjeringen ser grunn å se nærmere på om ikke arveavgiftsgrunnlaget bør tilpasses aksjonærmodellen ved generasjonsskifter. Det varsles også lempingsregler i disse tilfellene. Noen strukturendring innenfor arveavgiften er imidlertid ikke varslet.

Skattesatser og proveny
Regjeringen legger opp til en betydelig nedgang i statens skatteinntekter; hele 12 milliarder kroner er antydet. Nye regler for kapitalbeskatningen er antatt å medføre en økning i provenyet på 3,5 milliarder. Høyeste marginalskattesats på for disse inntekters del er beregnet til 46,16 %. Reduksjonen i beskatning av arbeidsinntekter skal bidra med 15-16 milliarder i lettelser. Lettelser i formuesskatten og boligbeskatning kan bidra opp mot 6,8 milliarder. I tillegg kommer bidrag fra andre endringer.

For arbeidsinntektenes del vil økte innslagstrinn og reduserte satser på toppskatten være et virkemiddel. Høyeste sats reduseres fra 19,5 % til 12 %. Laveste sats reduseres fra 13,5 % til 7 %. En betydelig økning av minstefradraget skal også bidra. Høyere næringsinntekter skal betale noe mer trygdeavgift, fra 7,8 % til 10,7 %. Skatteprosenten på alminnelig inntekt på 28 % består.

Indirekte avgifter
For kommuner og fylkeskommuner er det allerede innført en generell momskompensasjonsordning fra 1. januar 2004. Regjeringen tar sikte på å innføre en egen ordning for helseforetakene i 2005. Fra 2006 vil det bli innført en ordning som nøytraliserer merverdiavgiften for statsforvaltingen. Departementet vurderer i hvilken utstrekning infrastrukturtjenester knyttet til transport skal omfattes av merverdiavgiften.

Departementene vil benytte miljøavgifter til å styre folks adferd, mens særavgiftenes størrelse skal vurderes løpende. Departementet satser videre på å fjerne en rekke tollsatser.

Les også
St. meld. nr. 29 (2003-2004) Om Skattereform.


Siste saker
Mest lest