Paragrafen.no

Beskytt dine varemerker

(Skrevet 26.03.2004 )

Et varemerke er et kjennetegn næringsdrivende benytter for å skille sine varer og tjenester fra andres. Beskytter du dine varemerker, vil du sikre deg mot andres uberettigede bruk. Advokatfullmektig Espen Skjerven (bildet) gir i denne artikkelen en oversikt over hvordan man kan beskytte sine varemerkerSkrevet av Espen Skjerven, Codex Advokat Oslo AS.

Et varemerke er et kjennetegn næringsdrivende benytter for å skille sine varer og tjenester fra andres. Beskytter du dine varemerker, vil du sikre deg mot andres uberettigede bruk.

Varemerker er blant bedriftens mest verdifulle aktiva, og som ingredienser i markedsføring er de helt nødvendige.

Varemerker som COCA-COLA, MICROSOFT og McDONALDS er alle varemerker som gjennom tidens løp er blitt svimlende verdifulle. Det er likevel viktig å huske at selv de mest verdifulle varemerkene ikke alltid har vært gullgruver. Nikes ”Swoosh”-logo ble tegnet av en designerstudent på et tilfeldig oppdrag fra Nikegründer Phil Knight i 1971. Knight som hadde det travelt med en skolansering i Mexico trengte sårt et kjennetegn på produktet. Han var slett ikke overbevist over designet men uttalte til designeren: ”I don’t love it, but maybe it will grow on me.”



Forskjellige typer varemerker
En bedrift kan ha et felles merke for alle sine varer og tjenester, eller hvert enkelt produkt kan gis sitt eget merke.

Et varemerke kan fremstå i en rekke forskjellige former. Den ene hovedgruppen av varemerkene er ordmerkene, dvs. et merke som består av ett eller flere ord, f. eks. ROTTEFELLA eller CASA FIESTA. Også slagord kan i spesielle tilfelle fremstå som varemerker i denne gruppen, f. eks. ”SMAKEN ER HOVEDSAKEN” eller Nikes ”JUST DO IT”.

Den andre hovedgruppen av varemerker er figurmerkene. Disse kan bestå av en eller flere figurer, eller i kombinasjon med ord. En stor del av figurmerkene vil være slike som omtales som en bedrifts logo. Eksempler her kan være Lacostes krokodille, eller Adidas karakteristiske tre striper.

En spesiell form for varemerke er vareutstyr. Her er det varens innpakning eller spesielle form som fungerer som kjennetegn. Et eksempel er flasken til Bliw-såpen. Også tall og bokstaver benyttes som varemerker, for eksempel IBM og 4711.

Fra USA har man flere eksempler på at ”moving images” eller rørlige bilder er registrert som varemerker. Dessuten finnes det også eksempler på at en farge eller en fargekombinasjon er blitt registrert som varemerke. Både i Norge og i USA er fargen rosa registrert som varemerke for byggeisolasjonsmateriale.

I den senere tid er det åpnet for at også kjennetegn som kan oppfattes med andre sanser enn synet, så som lyd og lukt, kan beskyttes. Eksempel på lydmerke er Metro-Goldwyn-Mayers brølende løve. EFs varemerkemyndighet, OHIM, har akseptert duften av nyslått gress for golfballer.



Hvordan beskytter du dine varemerker?
Beskyttelse av dine varemerker kan du oppnå på to måter; enten ved registrering eller ved innarbeidelse. Et varemerke vil som regel bli brukt ved lanseringen av et produkt eller en tjeneste. På dette tidspunkt vil det i de fleste tilfelle ikke være tilstrekkelig innarbeidet. For å oppnå varemerkebeskyttelse ved innarbeidelse vil det som regel være nødvendig med en fast og langvarig bruk av merket som kjennetegn. En raskere og sikrere form for beskyttelse består i å registrere varemerket hos Patenstyret før lansering av produktet eller tjenesten.

Ved en registrering får du dessuten et registreringsdokument som et håndfast bevis for den rett du innehar. Å hevde rett på bakgrunn av en innarbeidelse er mer usikkert. Det kan være svært vanskelig å bevise at så er tilfelle.

Søknad om registrering av varemerker inngis til Patentstyret (Styret for det industrielle rettsvern). Det vil som regel være fordelaktig å benytte profesjonell hjelp under søknadsbehandlingen. Det kan være både arbeids- og tidkrevende å søke registrering av et varemerke. Dessuten vil det ofte være nødvendig med innsikt i et vanskelig tilgjengelig rettsområde. Slik assistanse tilbys av patentkontorer og flere advokatfirma.

For å oppnå registrering av et varemerke er det særlig to hovedvilkår du bør være oppmerksom på; Det ene er at merket innehar det nødvendige særpreg, slik at det skiller dine produkter fra andres. Beskrivende kjennetegn kan derfor ikke godtas. Man får eksempelvis ikke registrert GROVBRØD for bakervarer. Det andre er at merket ikke strider mot andres etablerte rettigheter.


Hva oppnår du ved en beskyttelse av dine varemerker?
Et beskyttet varemerke gir en enerett (monopol) til bruk av varemerket som kjennetegn for varene/tjenestene i næringsvirksomhet.

Eneretten kan benyttes offensivt, f. eks. som basis for lisensavtaler, til å dele opp markedet etc. Eneretten kan videre brukes defensivt til å nekte andre å bruke det samme eller lignende merker for sine varer eller tjenester.

Eneretten gjelder uansett om merket benyttes på varen, i reklame, på dokumenter, i domenenavn, ved muntlig omtale og uavhengig av om produktet er bestemt til bruk i Norge eller for eksport. Beskyttelsen gjelder imidlertid bare for varer og tjenester av samme eller lignende slag som dem du har merket registrert eller innarbeidet for.

En registrering kan i prinsippet vare evig. Den må imidlertid fornyes hvert 10. år mot en avgift.

Varemerkeregistreringen er gyldig kun i Norge. Ønskes beskyttelse i andre land, må man i utgangspunktet søke separat i de enkelte land. For å kunne påberope prioritet fra den norske søknaden, må man søke innen 6 måneder etter at man søkte i Norge. Dersom man ikke ønsker prioritet fra Norge, kan man søke når som helst.

Norge er tilsluttet et internasjonalt registreringssystem, Madridprotokollen. Gjennom å anvende en ”Madrid-søknad” kan man søke i mange land via en enkelt søknad til Patentstyret. Videre er det mulig i søke for hele EU under ett gjennom en EU-søknad.

Beskyttelse av varemerker er noe mange bedrifter slurver med. Her ligger det en mulig kilde til store verdier. Riktig oppfølging av varemerker kan være det som gjør din bedrift til en vinner på markedet!

Les også
Lov om varemerker.

Siste saker
Mest lest