Paragrafen.no

Nye saksbehandlingsregler i barneloven

(Skrevet 14.04.2004 )

Relaterte artikler
Fra 1. april 2004 er det innført nye saksbehandlingsregler i barneloven. Saker som gjelder hvor barnet skal bo, foreldreansvar og samvær skal i økt utstrekning søkes løst ved avtale. Barnets rett til å uttale seg er styrket, og det skal benyttes barnefaglig kompetanse i domstolene i større utstrekning enn tidligere.Med virkning fra 1. april 2004 er det vedtatt endringer i barneloven. Lovendringene gjelder særlig saksbehandlingsreglene.

I barneloven § 48 er det nå inntatt en prinsippbestemmelse om at avgjørelser om foreldreansvar, om hvor barnet skal bo fast og om samvær, først og fremst skal rette seg etter det som er best for barnet.

Barnets egen rett til å være med på avgjørelsen er styrket. Er barnet 7 år, har barnet rett til å si sin mening før det tas avgjørelse om personlige forhold for barnet. Når barnet har fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva barnet mener (barneloven § 31). Dommeren kan ha samtaler med barnet eller oppnevne en sakkyndig til å bistå seg, eventuelt overlate til den sakkyndige å ha samtaler med barnet alene.


Loven legger nå – i større grad enn tidligere – opp til at man i slike saker skal komme frem til en forhandlingsbasert løsning istedenfor dom. Det heter i lovens § 49 at advokater, som har saker om foreldreansvar, daglig omsorg og samvær, bør vurdere om det er mulig for partene å komme frem til en avtaleløsning. Etter § 59 skal dommeren på hvert trinn i saken vurdere om det er mulig å oppnå forlik mellom partene og legge forholdene til rette for det.

Loven gir retten et fleksibelt sett av virkemidler under saksforberedelsen. Dette gjør det langt på vei mulig å skreddersy den prosessuelle fremgangsmåten for den enkelte sak.

Hovedregelen er nå at retten skal innkalle partene til ett eller flere saksforberedende møter. (Barneloven § 61.) På disse møtene skal en klarlegge tvistepunktene mellom partene og eventuelt foreta mekling. Retten kan oppnevne en sakkyndig til å delta i disse møtene. Retten kan også be den sakkyndige om å ha samtaler med foreldrene og barna utenfor rettsmøtet samt gjøre undersøkelser for å klargjøre forholdene i saken. Dette siste kan imidlertid ikke skje dersom foreldrene setter seg imot det.

Det kan inngås en foreløpig avtale for en bestemt tid slik at mekling kan fortsette senere. Retten kan oppnevne en sakkyndig eller en annen egnet person til å rettlede foreldrene i prøvetiden.

Staten dekker kostnadene ved sakkyndige etter disse bestemmelsene. Dette gjelder uavhengig av foreldrenes økonomi. Utgifter til sakkyndig som utfører tradisjonelt utredningsarbeid med sikte på dom må som tidligere dekkes av partene selv eller eventuelt under reglene om fri sakførsel.

De nye reglene vil således innebære mer bruk av mekling i domstolene enn tidligere med sikte på å nå frem til en avtale. Reglene vil også innebære økt bruk av barnefaglig kompetanse i domstolene under meklingen.

Etter barneloven § 61 nr 5 kan retten i særlige tilfeller oppnevne en advokat eller annen representant for barnet til å ivareta interessene til barnet i forbindelse med søksmålet. Bestemmelsen er særlig tenkt brukt i forhold til eldre barn som har behov for å fremme sine interesser i forhold til saken. Utgiftene til denne representanten dekkes av det offentlige.

Tidligere kunne foreldrene overlate avgjørelser i denne type saker til fylkesmannen. Denne muligheten har nå falt bort etter lovendringene. Etter anmodning fra begge foreldrene kan imidlertid fylkesmannen fastsette at en skriftlig avtale om foreldreansvar, bosted eller samvær skal kunne tvangsfullbyrdes (barneloven § 55).

Etter barneloven § 59 skal dommeren påskynde saker av denne typen så mye som mulig. For å gjøre det enklere å reise sak, fastslår barneloven § 58 at en for stevning og tilsvar kan benytte fastsatt skjema. Skjemaet er tilgjengelig på internett. Dette gjør det lettere for partene å sette i gang sak uten å benytte advokat. Loven åpner også for at retten kan avsi dom uten å holde hovedforhandling så fremt partene samtykker i det og retten selv finner det forsvarlig.

Hovedregelen er at de nye saksbehandlingsreglene får anvendelse i saker som kom inn til retten etter 1. april 2004. I eldre saker gjelder likevel de nye reglene om barnets rett til å uttale seg dersom hovedforhandling ennå ikke er påbegynt.

Les også:
Barneloven
Ot. Prp. nr 29 (2002-2003)
Innst. O. nr 96 (2002-2003)
Forskrift om overgangsregler til lov 20. juni 2003 nr. 40 om endringer i barneloven mv. av 24. februar 2004 nr 471.
Veileder om saksbehandlingsregler i barnefordelingssaker for domstolene og høring av barn
Skjemaer for stevning og tilsvar i barnefordelingssaker.









Siste saker
Mest lest