Paragrafen.no
  • Forsiden /
  • Straff /
  • Skjerpet straff ved gjentakelse av straffbare handlinger

Skjerpet straff ved gjentakelse av straffbare handlinger

(Skrevet 25.11.2004. Sist oppdatert 25.11.2006 )

Sommeren 2003 fikk straffeloven en ny bestemmelse som skjerper straffen ved gjentakelse av straffbare handlinger. Gjengangerkriminelle skal straffes hardere. Dommerfullmektig Thor Tidemann Bjønnes (bildet) omtaler bestemmelsen i denne artikkelen.Forfatteren er dommerfullmektig ved Sandefjord tingrett.

I lov av 4. juli 2003 ble straffeloven § 61 som gjelder skjerpet straff for gjentakelse av lovbrudd, endret. Den endrede bestemmelsen trådde i kraft straks.

Den nye bestemmelsen er en samlebestemmelse som avløser en rekke tidligere spesialbestemmelser som gjaldt skjerpet straff som følge av gjentakelse av straffbare forhold. Høyesterett hadde forut for endringen av bestemmelsen gitt signaler om at straffeutmålingen ved gjentakelse av straffbare forhold av samme art skulle skjerpes. Det vises til Rt 1997 s. 1976.

Straffeloven § 61 første ledd første punktum lyder:


«Begår en tidligere domfelt person på ny en straffbar handling av samme art som han tidligere er dømt for, forhøyes maksimumsstraffen i straffebudet til det dobbelte, hvis ikke straffebudet selv bestemmer noe annet.»

Straffeloven § 62 som gjelder skjerpet straff ved konkurrens ble endret slik at det ble samsvar mellom realkonkurrenstilfellene og gjentakelse. Etter straffeloven § 62 skjerpes maksimumsstraffen ved realkonkurrens til det dobbelte. Det var videre et formål med lovendringen å redusere «kvantumsrabatten» ved konkurrens. Det vises til uttalelse i Rt. 2005 s. 1186 avsnitt 15.

Straffeloven § 61 gjelder generelt – både straffebud i straffeloven og i spesiallovgivningen omfattes. Bestemmelsen er ikke begrenset til vinnings-, volds- og seksualforbrytelser, selv om skjerpet straff ved gjentakelse er særlig aktuelt for slike forbrytelser. Det er tatt inn som vilkår for anvendelse av straffeloven § 61 at tiltalte tidligere er domfelt for en handling av «samme art» som det forholdet som er til behandling. Hvorvidt de tidligere handlinger er av «samme art», må vurderes skjønnsmessig. Sentralt i vurderingen er om straffebudene verner samme interesser. Det at straffebudene er plassert i samme kapittel i straffeloven er et moment i denne vurderingen. Det er fastsatt ytterligere vilkår for bruk av skjerpet straff etter straffeloven § 61 i bestemmelsens andre ledd: Blant annet må domfelte må ha vært over 18 år på tidspunktet for den tidligere straffbare handlingen. Det er videre begrensninger i form av hvor lang tid det kan ha gått fra fullbyrdelsen av den tidligere straffen, til den nye handling fant sted.

Etter ordlyden sier ikke straffeloven § 61 mer enn at strafferammen økes til det dobbelte ved gjentakelse. Imidlertid hjemler den også adgang til å skjerpe straffeutmålingen når tiltalte tidligere er domfelt for forhold av samme art. Det vises til Ot.prp.nr.62 (2002-2003) side 94 og Høyesteretts kjennelse av 8. august 2004 (HR-2004-01687-A) avsnitt 9 og Rt. 2005 s. 1186 avsnitt 17. Det er individualpreventive hensyn som begrunner straffeskjerpelsen. Dette innebærer at handlingens objektive grovhet, gjerningspersonens subjektive skyld og andre omstendigheter ved gjerningspersonen er relevante momenter i vurderingen om straffen skal skjerpes, jf. Ot.prp.nr. 62 (2002-2003) side 94. Det må foretas en konkret vurdering, og selv om strafferammen dobles, innebærer ikke dette at den utmålte straffen skal bli det dobbelte av hva som ellers ville blitt pådømt.

Det er uttalt i Ot.prp.nr. 62 (2002-2003) at straffeskjerpingen etter straffeloven § 61 særlig bør skje i form av en betydelig betinget fengselsstraff i tillegg til ubetinget fengselsstraff. Dette er begrunnet ut i fra individualpreventive hensyn. Domfelte har da et sterkt incentiv til å avstå fra videre kriminalitet i prøvetiden. Av samme grunn er det sagt at det ofte vil være rimelig og hensiktsmessig å fastsette lengre prøvetid enn to år. Straffeloven § 53 nr. 1 andre ledd er endret i samsvar med dette. Uttalelsene i forarbeidene innebærer imidlertid ikke at den skjerpede straffen er begrenset til deldommer. Tidvis er forholdene så alvorlige at hele straffen bør være ubetinget fengsel eller forholdene ligger til rette for en ren betinget reaksjon, for eksempel ved gunstig rehabilitering. Bruken av deldom er behandlet i Rt. 2005 s. 1186 avsnittene 17 til 27.

Straffeloven § 62 første ledd andre punkt innebærer ikke annet enn at skjerpelse etter første punktum ikke får andre strafferettslige eller prosessuelle følger, enn der hvor dette utrykkelig følger av en bestemmelse.

Eksempel på anvendelse av straffeloven § 61 er dom inntatt i Rt. 2005 s. 746

Vedrørende idømmelse av samfunnsstraff hvor straffen skjerpes som følge av gjentakelse, vises det til Høyesteretts kjennelser av 10. august 2004 (HR-2004-01686-A og HR-2004-01687-A).


Artikkelen er oppdatert februar 2006.

Siste saker
Mest lest