Paragrafen.no

Skipsfartsbegrepet i ervervsloven § 1, 2. ledd

(Skrevet 23.04.2001. Sist oppdatert 23.04.2002 )

Hvilket omfang har unntaksbestemmelsen i ervervsloven § 1, 2. ledd?Ervervsloven ble opphevet fra 1. juli 2002. Problemstillingene i artikkelen nedenfor vil derfor miste sin betydning. (Redaksjonens anmerkning.)

1. Innledning

Etter lov om erverv av næringsvirksomhet av 23. desember nr. 79 1994 er erverv i norske foretak, samt erverv av aktiva som innebærer overtakelse av næringsvirksomhet i Norge, meldepliktig til Næringsdepartementet etter nærmere bestemmelser i lovens kapittel 2. De praktisk viktigste bestemmelsene er de som oppstiller meldeplikt dersom foretaket som erverves har mer enn 50 ansatte eller en omsetning siste år på over 50 millioner kroner.

I henhold til ervervslovens § 1, 2.ledd får ervervsloven og reglene om meldeplikt imidlertid ikke anvendelse dersom det foretak som det erverves eierandeler i driver innen "luftfart-, skipsfart- og boreriggnæringen, samt ved erverv av aktiva i bruk i slik næringsvirksomhet.”


Denne artikkelen ser nærmere på hvordan begrepet "skipsfart" i ervervslovens § 1, 2. ledd skal forstås.

2. Nærmere om forståelsen av skipsfartsbegrepet i ervervsloven

Ordlyden taler generelt om "skipsfartsnæringen". En naturlig forståelse av ordlyden begrenser således ikke unntaket til kun å gjelde tradisjonell skipsfart, slik som for eksempel transport og frakt. Ordlyden må derfor i utgangspunktet tas til inntekt for at unntaket gjelder all virksomhet som skjer i sjøfartsforhold, også i mer moderne og spesialisert forstand. Den forståelse av ordlyden som her er angitt har støtte i Sørensen/Nyfløts kommentarutgave til ervervsloven fra 1996 hvor det på side 19 uttales at "I ervervslovens forstand gjelder skipsfart enhver form for eie og drift av skip". (Min understrekning.)

Forarbeidene gir ikke holdepunkter for en annen tolkning og næringsdepartementet har i sin praksis selv lagt til grunn at forarbeidene ikke kan forstås slik at det kun er den tradisjonelle rederivirksomhet som omfattes av begrepet "skipsfart". Det vises til departementets uttalelser i saken vedrørende Larvik Scandi Line AS fra februar 1995, referert til på side 20 i Sørensen/Nyfløts ovennevnte kommentarutgave. Det vises videre til departementets uttalelser i saken vedrørende NCL Holding ASA fra februar 2000, hvor departementet la "avgjørende vekt på at lovens uttrykk "skipsfartsnæringen" ikke kan begrenses til tradisjonell skipsfart". Det ble i NCL-saken videre vist til at cruisevirksomhet må anses som en mer "moderne form for skipsfart". Samtidig viste departementet til at man ikke kunne se at "ervervslovens unntaksbestemmelser er begrenset til skipsfart i mer tradisjonell forstand." Departementet konkluderte således med at avdelingen til NCL i Norge ble ansett å være en del av skipsfartsnæringen i ervervslovens forstand.

Det vises ytterligere til departementets uttalelser i saken vedrørende det franske seismikkselskapet Compagnie Générale de Géophysique ("CGG") overtakelse av Aker RGI Forretningsutvikling AS (som eide og drev to seismikkskip). Her la departementet i sin avgjørelse fra desember 2000 igjen "avgjørende vekt på at lovens uttrykk "skipsfartsnæringen" ikke kan begrenses til tradisjonell skipsfart". Det ble vist til at seismikkvirksomheten foregår fra skip og må sees på som en "forholdsvis ny og moderne form for skipsfart". Departementet viser så til sin praksis hvoretter ervervslovens unntaksbestemmelse "ikke er begrenset til skipsfart i mer tradisjonell forstand." Departementet uttalte deretter at den seismikkvirksomheten som ble ervervet måtte anses som virksomhet innen skipsfartsnæringen, hvoretter det ble konkludert med at det ikke forelå meldeplikt.

Det som her er fremholdt støttes av formålet bak unntaket for skipsfart i ervervslovens § 1. 2. ledd. Etter forarbeidene er formålet å unngå regulering av næringer som ikke tidligere var konsesjonsbelagt, og særlig de næringer som driver i sterk internasjonal konkurranse. Dette tolkningsmomentet er tillagt vekt i NCL-saken. Det samme er fremholdt på generell basis på side 18 i kommentarutgaven til Sørensen/Nyfløt. I forarbeidene er det videre uttalt at man bør være særlig varsom med å innføre særegne nasjonale reguleringer, hvilket det også er vist til i Sørensen/Nyfløt side 19.

I forbindelse med vurderingen av om den type virksomhet som erverves er å anse som skipsfartsvirksomhet, kan det være nyttig å innhente en uttalelse fra for eksempel Norges Rederiforbund. Rederiforbundet vil i sin vurdering blant se på om de ansattes arbeidsforhold faller inn under bestemmelsene i sjømannsloven. Beskatning av den virksomhet som erverves kan også være et relevant forhold ved vurderingen av om det foreligger skipsfartsvirksomhet. Dersom Rederiforbundet anser virksomheten som skipsfartsvirksomhet, vil dette kunne være et argument som næringsdepartementet vil tillegge vekt i sin vurdering. Et eksempel på dette finner man i CGG-saken (omtalt ovenfor), hvor departementet viste til at Rederiforbundet mente seismikkvirksomheten måtte anses som utenriks skipsfart.

I tilknytning til tolkningen av ervervslovens § 1, 2. ledd er det avslutningsvis viktig å være klar over at departementet i sin praksis har lagt til grunn et selskap som "utelukkende" driver teknisk drift og bemanning av skip, ikke kan anses som skipsfart i ervervslovens forstand. Det vises til uttalelse om dette på side 19 i kommentarutgaven til Sørensen/Nyfløt. I den forbindelse må det imidlertid bemerkes at det forhold at skip driver med teknisk virksomhet som sådan er noe annet enn "teknisk drift". Det praksis og kommentarutgaven må anses å rette seg mot er de situasjoner hvor ervervet for eksempel gjelder management-selskap som utelukkende driver med slik teknisk drift og bemanning av skip, uten at selskapene selv eier skip.

3. Oppsummering - konklusjon

Skipsfartsbegrepet i ervervslovens § 1, 2. ledd skal, basert på rettskildefaktorene, tolkes vidt og anses å omfatte enhver form for eie og drift av skip. All virksomhet som skjer i sjøfartsforhold bør i utgangspunktet anses omfattet og dermed unntatt meldeplikt til næringsdepartementet. Trolig er det kun ved erverv av selskaper som utelukkende driver med teknisk drift og bemanning av skip at unntaksbestemmelsen ikke får anvendelse.

Per M. Ristvedt er partner i Wikborg, Rein & Co.
Siste saker
Mest lest