Paragrafen.no

Forliksrådene

(Skrevet 23.04.2001. Sist oppdatert 23.04.2002 )

Relaterte artikler
En sivil tvist begynner med en forliksklage til det stedlige forliksrådet.Forliksrådene er en av våre alminnelige domstoler. Det skal som hovedregel være et forliksråd i hver kommune. Forliksrådet skal ha tre medlemmer. Blant medlemmene skal det være både kvinner og menn. Et av medlemmene er formann. Medlemmene og formannen velges av kommunestyret. Medlemmene i forliksrådet er normalt ikke jurister.

Forliksrådet behandler kun sivile tvistemål, ikke straffesaker. Typiske saker for forliksrådet er gjeldssaker. Som eksempel kan nevnes at det kreves betaling i henhold til en ubetalt faktura for leverte varer eller tjenester. Oppgaven er å foreta mekling mellom parter som er uenige. Som hovedregel er det en forutsetning for å kunne reise sak for herreds- eller byretten at det først har vært foretatt mekling i forliksrådet. Kommer det ikke i stand forlik under meklingen, henviser forliksrådet etter begjæring fra partene saken til herreds- eller byretten. Sak må da reises innen ett år fra henvisningsdagen.


Forliksrådet har i praksis en vel så viktig funksjon som domstol. Det avsies langt flere dommer i forliksrådene enn i herreds- eller byrettene hvert år.

En sak for forliksrådet innledes ved at det tas ut forliksklage. Saken reises som hovedregel der innklagede bor. En kan kjøpe et skjema for forliksklage i en bok og papirhandel. Det må betales 1 rettsgebyr (1R som pr. 1. januar 2001 utgjør kr. 655,-) for å få klagen behandlet.

Som regel sender forliksrådet klagen til innklagede med en frist til å gi et skriftlig tilsvar til forliksrådet. Svarer vedkommende ikke innen fristens utløp, kan forliksrådet avsi uteblivelsesdom på grunnlag av klagerens fremstilling. Bestrider innklagede kravet, innkaller forliksrådet partene til meklingsmøte.

Innklagede har møteplikt. Klageren har også møteplikt hvis han bor i kommunen. Bor han ikke i kommunen, kan han møte ved fullmektig. Det har lenge vært vanlig at hovedstevnevitnet i kommunen (som i landkommuner er lensmannen) påtar seg å møte for klageren mot en godtgjørelse.

Kommer det ikke i stand forlik, har forliksrådet i stor utstrekning myndighet til å avsi dom i saken. Uteblir innklagede, kan det avsies uteblivelsesdom. Hvis en av partene krever dom og den annen samtykker, kan det alltid avsies dom. I saker om formuesverdier (for eksempel gjeldskrav) kan det også avsies dom hvis begge parter møter og en av dem forlanger det. Det er på denne bakgrunn mulig å få en sak avgjort etter et raskt møte i forliksrådet uten å måtte gå til sak ved herreds- eller byretten med de omkostninger dette som regel medfører. Forliksrådet har imidlertid ikke plikt til å avsi dom. Hvis saken finnes så vanskelig eller så lite opplyst at den ikke er egnet til pådømmelse, kan den isteden henvises til herreds- eller byretten.

Uteblivelsesdommer kan kreves oppfrisket i forliksrådet. Blir saken oppfrisket, behandles den på nytt som om uteblivelsesdom ikke var avsagt. Alle dommer forliksrådet har avsagt, kan ankes til herreds- eller byretten. Fristen for å anke eller kreve oppfriskning er en måned.

Mange sakstyper behandles ikke av forliksrådet. Dette gjelder for eksempel saker etter ekteskapsloven eller barneloven eller tvister om usaklig oppsigelse etter arbeidsmiljøloven. Hvis begge parter har vært bistått av advokat og både saksøker og saksøkers prosessfullmektig finner at det er uten hensikt å bringe saken inn for forliksrådet, kan dette unnlates.

Adressene til forliksrådene finner du her.
Siste saker
Mest lest