Barns og ungdoms erstatningsansvar

(Skrevet 09.07.2002. Sist oppdatert 09.07.2004 )

Det er fort gjort å pådra seg erstatningsansvar. Hva om fotballen tar feil retning og knuser naboens vindusrute? Og kan også foreldrene bli erstatningsansvarlige?Hovedreglene i erstatningsretten.
Hovedregelen i norsk erstatningsrett er at den som har handlet forsettlig (med vilje) eller uaktsomt (uforsiktig), blir erstatningsansvarlig for det hun eller han har ødelagt. Forutsetningen er at vedkommende har oppført seg slik at hun eller han på en eller annen måte kan klandres (man burde for eksempel sett seg bedre for før man sparket ballen). Det man skal erstatte, er det økonomiske tapet den handlingen har gått ut over har lidt (for eksempel hva det koster å reparere den knuste vindusruten). Det må være årsakssammenheng mellom den klanderverdige handlingen og tapet (det kan for eksempel lett konstateres årsakssammenheng mellom det uforsiktige sparket på fotballen og at ruten ble knust). Årsakssammenhengen må dessuten være påregnelig (når en dundrer fotballen i retning naboens vindu, må en kunne regne med at det vil oppstå skade).


Barns og ungdoms erstatningsansvar.
Selv om man er mindreårig, kan man få erstatningsansvar. I erstatningsloven § 1-1 heter det:

” Barn og ungdom under 18 år plikter å erstatte skade som de volder forsettlig eller uaktsomt, for så vidt det finnes rimelig under hensyn til alder, utvikling, utvist adferd, økonomisk evne og forholdene ellers.”

Utgangspunktet er altså at barn og ungdom som andre plikter å betale erstatning hvis vilkårene for dette ellers foreligger. Men dette gjelder bare i den utstrekning dette finnes rimelig. Ved denne vurderingen er flere forhold av betydning. Særlig viktig er alderen og utviklingen. Jo eldre man er, jo mer er det som taler for at man plikter å betale erstatning. Dette er ikke så rart. En 14-åring har åpenbart mer oversikt over konsekvensene av det han gjør enn en 6-åring. Det følger av forarbeidene til loven at det bare vil være tale om erstatningsansvar for barn under skolepliktig alder i ekstraordinære tilfeller.

Jo mer moden og voksen man er for alderen, jo mer er det også som taler for at vedkommende må betale erstatning. Den utviste adferd har også betydning. Står man overfor en ren rampestrek, er det større grunn til å ilegge erstatningsansvar enn hvis en står overfor et uhell som skyldes at man var litt uforsiktig. Også den økonomiske evnen til barnet eller ungdommen har betydning. Dette trekkes inn i rimelighetsvurderingen. Det kan være hardt å pålegge en tolvåring som har 50 kroner i ukepenger erstatningsansvar for 50.000 kroner for å ha knust naboens spesialimporterte sotfargede vindusglass. Opplistingen av momenter er ikke uttømmende – også andre forhold kan tillegges betydning. Rimelighetsvurderingen kan også lede til at det ilegges erstatningsansvar, men for et mindre beløp enn skadelidtes tap.

Barns erstatningsansvar var gjenstand for prøving i Høyesterett i 2003 (Rt 2003 s 433). En 11 år gammel syklist kjørte på en forgjenger. Resultatet ble at fotgjengeren ble uføretrygdet. Guttens ansvar var dekket gjennom foreldrenes hjemforsikring. To gutter syklet i følge til skolen. Fotgjengeren skrådde over veien foran dem til høyre side av veien. Gutten som syklet først, passerte fotgjengeren på hennes høyre side. Gutten som syklet etter, forsøkte å passere henne på samme måte, men klarte ikke dette. En sakkyndig for Høyesterett uttalte at det var sannsynlig at sykkelkameraten ble et viktig oppmerksomhetsobjekt for skadevolderen og at det ville være naturlig å imitere personen som syklet foran. Høyesteretts flertall (4-1) kom til at gutten hadde valgt samme løsning som mange 11-åringer ville ha valgt. Det ble derfor ikke ilagt ansvar.

Foreldrenes erstatningsansvar.
Erstatningsloven § 1-2 lyder slik:

”1. Foreldre plikter å erstatte skade voldt av barn og ungdom under 18 år, såfremt de har latt det mangle på tilbørlig tilsyn eller på annen måte ikke har gjort det som etter forholdene er rimelig å kreve av dem for å hindre skadeforvoldelse.
2. Uansett egen skyld svarer foreldre for skade voldt forsettlig eller uaktsomt av deres barn under 18 år som de bor sammen med og har omsorgen for, med inntil 5.000 kroner for hver enkelt skadevolding.”

Det første punktet dekker forhold hvor en kan si at foreldrene selv har vært uaktsomme. De har latt barna leke uten tilsyn selv om de burde fulgt med på om fotballspillet kom for nær naboens vindu. Da kan foreldrene lett bli erstatningsansvarlig. Både barna og foreldrene kan bli ansvarlig, men det kan her tenkes at barna blir ansvarlige med redusert beløp i forhold til skaden, mens foreldrene blir ansvarlige for det fulle beløpet.

Det andre punktet dekker situasjonen hvis foreldrene ikke selv er å klandre for manglende tilsyn eller forebyggelse av den situasjonen som førte til skaden. Hvis barna har voldt skaden forsettlig eller uaktsomt, er foreldrene – selv om de selv ikke kan klandres overhodet – ansvarlige med inntil 5.000 kroner. Dette ansvaret gjelder for hver enkelt skadeforvoldelse. Det vil si at de er ansvarlige for inntil dette beløpet hver gang barna forårsaker skade. Forutsetningen for ansvar for foreldrene, er at vedkommende bor sammen med barna og har omsorgen for dem.

Når barna har fylt 18 år, opphører foreldrenes ansvar etter erstatningsloven.