Paragrafen.no

Samfunnsstraff

(Skrevet 13.03.2002 )

Relaterte artikler
Fra 1. mars 2002 har vi fått en ny straffeart: Samfunnsstraff. De nye reglene erstatter bl.a. de tidligere regler om samfunnstjeneste. Reglene erstatter også reglene om betinget straff med tilsyn som vilkår.

Samfunnsstraff kan idømmes som reaksjon på straffbare forhold dersom strafferammen er inntil fengsl i 6 år. Dessuten må lovovertrederen samtykke, og hensynet til straffens formål må ikke tale mot en reaksjon i frihet. Samfunnsstraff kan bare idømmes dersom den som domfelles er bosatt i Norge. Dette følger nå av straffeloven § 28a.

Personundersøkelse eller egnethetsvurdering er ikke noen nødvendig forutsetning for å kunne idømme samfunnsstraff.

Flertallet i justiskomiteen uttalte at samfunnsstraff særlig kan være aktuelt for unge lovbrytere, og at det i større grad bør idømmes samfunnsstraff enn rene betingede dommer for disse. Komiteen understreket at det er viktig at straffereaksjonen overfor unge er følbar, og at de ikke får en følelse av å ha sluppet unna.


Straffegjennomføringsloven av 18. mai 2001, som trådte i kraft fra 1. mars 2002, regulerer innholdet i samfunnsstraff. De timene man er dømt til samfunnsstraff, skal benyttes til

- samfunnsnyttig tjeneste,
- program, eller
- andre tiltak som er egnet til å motvirke ny kriminalitet.

Med ”program” menes for eksempel et tilsynsprogram. De tidligere regler om betinget straff med tilsyn er nå erstattet med reglene om samfunnsstraff. Meningen er at samfunnsstraff skal omfatte personer som tidligere ville fått en betinget dom med tilsyn og eventuelt andre særvilkår.

Innenfor de rammene som retten har fastsatt i dommen, skal Kriminalomsorgen fastsette det nærmere innholdet i samfunnsstraffen i det enkelte tilfelle. Kriminalomsorgen kan endre innholdet hvis det fremstår som nødvendig av hensyn til en sikkerhetsmessig forsvarlig gjennomføring av straffen eller hvis bemanningsmessige forhold tilsier det. Fremstår det som nødvendig for å motvirke en ny straffbar handling som er rettet mot noens helse eller frihet, kan kriminalomsorgen forby den domfelte å bruke bedøvende eller berusende midler under gjennomføringstiden.

Den domfelte plikter å møte til fastsatt tid og sted og være upåvirket av berusende eller bedøvende midler ved fremmøtet.

Det er ytterligere bestemmelser om gjennomføringen av samfunnsstraff i forskrift til lov om straffegjennomføring. Det fremgår av forskriften at det skal utarbeides en gjennomføringsplan mellom friomsorgen og den domfelte om innholdet i samfunnsstraffen. Utgangspunktet er at det skal tilrettlegges slik at den domfelte kan utføre sitt ordinære arbeid eller skolegang uten fravær. En norm som er antydet i forarbeidene er 30 timers samfunnstjeneste pr. måned.

Den domfelte skal dekke reiseutgifter i forbindelse med gjennomføringen av samfunnsstraff. Mangler vedkommende midler, kan utgiftene dekkes av friomsorgen.

I dom om samfunnsstraff skal det fastsettes et timetall. Dette skal være fra 30 til 420 timer. Dessuten skal det fastsettes en gjennomføringstid. Denne skal være inntil ett år. Hvis sterke grunner taler for det, kan det fastsettes en lengre gjennomføringstid.

Retten skal også fastsette en subsidiær fengselsstraff. Denne skal svare til lengden av den straffen som ville blitt idømt uten samfunnsstraff. Det fremgår av forarbeidene at den subsidiære fengselsstraffen normalt skal tilsvare gjennomføringstiden.

Retten kan sette som vilkår for samfunnsstraff at den domfelte i gjennomføringstiden skal overholde bestemmelser som gis av kriminalomsorgen om bosted, oppholdssted, arbeid, opplæring eller behandling. Har retten truffet beslutning om dette, skal kriminalomsorgen fastsette det nærmere innholdet i bestemmelsene. Det kan også settes som vilkår at vedkommende forbys samkvem med bestemte personer.

Det kan idømme bot sammen med samfunnsstraff. I særlige tilfeller kan det også idømmes ubetinget fengsel på inntil 30 dager sammen med samfunnsstraff.

Bryter den domfelte bestemmelsene om samfunnsstraff, kan kriminalomsorgen fremsette begjæring for forhørsretten om at den subsidiære fengselsstraffen skal fullbyrdes. Før dette gjøres, skal vilkårene innskjerpes.

Det er en forutsetning for samfunnsstraff at det ikke begås ny kriminalitet. Skjer dette, kan forhørsretten bestemme at den subsidiære fengselsstraffen skal fullbyrdes. Dette skjer etter begjæring fra påtalemyndigheten. Er den domfelte siktet for en straffbar handling som kan føre til fullbyrdelse av den subsidiære fengselsstraffen, kan gjennomføringen av samfunnsstraffen avbrytes.

Les også:

Informasjon fra Justisdepartementet.

Ot. prp. nr. 5 (2001-2002).

Forskrift til straffegjennomføring.

Innst. O. nr. 60 (2001-2002).
Siste saker
Mest lest