Straffesaker

(Skrevet 27.04.2001. Sist oppdatert 27.04.2002 )

Paragrafen gir en oversikt over hvordan straffesaker behandles ved domstolene.
STRAFFESAKER

Påtalemyndigheten reiser straffesaker. Politimesteren, Statsadvokaten og Riksadvokaten er påtalemyndighet i Norge. Riksadvokaten er den øverste påtalemyndighet. Deretter kommer statsadvokatene, som har kontorer regionalt. Politimesterne er i påtalespørsmål underlagt statsadvokatene. Domstolene er uavhengige og avgjør straffesakene ved dom.

Mindre saker kan avgjøres ved forelegg. Dette innebærer at den som er anklaget gis anledning til å vedta en bot uten at domstolene blir blandet inn.

Tilståelsessaker behandles av tingretten etter forenklede regler. For at en sak skal kunne pådømmes ved tilståelsesdom, må det foreligge en uforbeholden tilståelse. Retten settes da med kun en juridisk dommer.

I andre saker tar påtalemyndigheten ut tiltale, som nedfelles i en såkalt tiltalebeslutning. Slike saker behandles av tingretten. Alle saker føres for tingretten, uansett hvor alvorlig saksforholdet er. Retten er sammensatt av en fagdommer og to legdommere. De som skal være legdommere, velges av kommunestyret. Valg foretas hvert fjerde år. Fra listen over dem som er valgt trekkes de som skal gjøre tjeneste i den enkelte sak. Det skal alltid være en mann og en kvinne som meddommere.

Når saken går for tingretten, representerer aktor påtalemyndigheten. Vanligvis er det en jurist fra det lokale politidistriktet som fører aktoratet. I alvorlige saker føres aktoratet normalt av en statsadvokat. Den som er tiltalt, får oppnevnt en forsvarer. Unntak fra dette gjelder i noen få tilfeller. Hovedregelen er at man har rett til å velge hvilken advokat man vil ha som forsvarer.

Saken avgjøres ved dom. I dommen tas det stilling til om tiltalte er skyldig og eventuelt hvilken straff som skal utmåles. Er ikke dommerne enige, blir flertallets syn avgjørende.

Dommen i tingretten kan ankes til lagmannsretten. Fristen for anke i straffesaker er to uker. Er det anket over skyldspørsmålet, avgjøres dette av en jury (lagrette) i de alvorligste sakene. Dette gjelder saker hvor strafferammen er høyere enn fengsel i 6 år. Lagretten består av 10 medlemmer. Ingen av disse er juridiske dommere. For at domfellelse skal kunne skje, må minst 7 lagrettemedlemmer stemme for at tiltalte er skyldig.

I saker hvor strafferammen er lavere enn beskrevet ovenfor, avgjøres skyldspørsmålet av en meddomsrett som består av 4 legdommere og 3 juridiske fagdommere.

Den som er domfelt for en forbrytelse som kan medføre straff av fengsel i mer enn 6 år, har en ubetinget rett til å få prøvd anken for lagmannsretten. I andre tilfeller kan lagmannsretten nekte anken fremmet hvis den på forhånd finner det klart at anken ikke vil føre frem. Dette forekommer ganske ofte.

Lagmannsrettens avgjørelser kan ankes til Høyesterett. Høyesterett overprøver imidlertid ikke skyldspørsmålet, men kan behandle juridiske spørsmål, straffeutmåling og prøve om saksbehandlingsreglene har vært fulgt. For å få fremmet en anke for Høyesterett, kreves samtykke fra Høyesteretts Kjæremålsutvalg. Slikt samtykke skal bare gis når anken gjelder spørsmål som har prinsipiell betydning eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken prøvd i Høyesterett.

Forhandlingene i straffesaker er offentlige. Dette innebærer at alle kan møte som tilhørere. I noen tilfeller kan det likevel besluttes forhandling for lukkede dører.

Du kan lese mer om straffesaker på følgende nettsteder:

Sandefjord tingrett

Moss tingrett

Du kan lese mer om reglene i følgende lover:

Straffeprosessloven

Straffeloven

Domstolloven