Utlegg

(Skrevet 23.02.2003 )

Relaterte artikler

Har du penger til gode hos noen som ikke betaler? Da kan du inndrive kravet ditt etter tvangsfullbyrdelseslovens regler. Utlegg er som regel et viktig instrument i tvangsinndrivelsen.Hva er utlegg?
Utlegg er et ledd i tvangsinndrivelse av pengekrav. Har noen penger til gode og ikke får oppgjør, kan kravet tvangsinndrives. Utlegg er et viktig instrument i tvangsinndrivelsen. Utlegg innebærer at den som har penger til gode, får sikkerhet i skyldnerens eiendeler eller oppgjør via trekk i utestående krav skyldneren har. Får en pantesikkerhet, kan de pantesikrede eiendelene senere bli solgt av namsmyndighetene slik at den som har penger til gode får oppgjør ved hjelp av de pengene salget innbringer.

Når kan man få utlegg?
Det er den som har et krav på penger mot en annen som kan få utlegg. Kravet må være forfalt og være misligholdt.

Før en kan få utlegg, må det foreligge et såkalt tvangskraftig tvangsgrunnlag. Dette innebærer at det må være konstatert på en sikker måte at det foreligger et krav. En påstand er ikke nok.

De i praksis viktigste tvangsgrunnlagene for utlegg er:

Dom fra norsk domstol (herunder Forliksrådet)
Voldgiftsdom
Rettsforlik for norsk domstol
Gjeldsbrev som lyder på en bestemt pengesum og som inneholder vedtakelse om at gjelden kan inndrives uten søksmål (såkalte eksigible gjeldsbrev). Det er strenge formkrav knyttet til opprettelsen av et slikt gjeldsbrev. Skyldnerens underskrift må bl.a. være bekreftet av to myndige vitner. (Se tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2)

Tvangsgrunnlaget må også være tvangskraftig. For dommer innebærer det at de må være rettskraftige – det vil si at de ikke lenger kan ankes. Dette vil være tilfelle når ankefristen er ute uten at det er gitt inn anke eller når saken er avgjort av den øverste rettsinstansen (Høyesterett). Også voldgiftsdommer og rettsforlik er først tvangskraftige når de er rettskraftige (ikke lenger kan ankes). I disse tilfellene er det imidlertid meget snevrere ankeadgang enn ved dommer i de ordinære domstolene. Dessuten må eventuell oppfyllelsesfrist som er satt i dommen eller forliket være inntrådt.

For dommer er det et meget viktig unntak i tvangsfullbyrdelsesloven § 4-12, annet ledd. Når oppfyllelsesfristen i dommen har gått ut, kan det begjæres utlegg selv om dommen ikke er rettskraftig. Skyldneren kan imidlertid avverge dette ved å stille sikkerhet. Dette innebærer at den som har penger til gode og har vunnet frem i domstolene kan få sikkerhet selv om skyldneren anker dommen.

For eksigible gjeldsbrev kan det begjæres utlegg når to uker er gått etter at saksøkeren har sendt skriftlig varsel til saksøkte.

Hva kan det tas utlegg i?
Det kan tas utlegg i alle skyldnerens eiendeler i den utstrekning lov om fordringshaveres dekningsrett kapitel 2 hjemler adgang til beslag. Det kan for eksempel tas utlegg i fast eiendom skyldneren eier eller løsøre, som for eksempel skyldnerens bil. Dekningsloven verner skyldneren mot beslag i personlige eiendeler som klær, nødvendig innbo mv. samt midler som er nødvendige for at skyldneren og hans familie skal kunne få mat, klær og tak over hodet. Tas det utlegg, får saksøkeren utleggspant etter panteloven kapittel 5. I lønn og andre krav skyldneren har, kan det tas utlegg ved pålegg om trekk hos arbeidsgiver eller den som skyldneren har penger til gode hos.

Fremgangsmåten ved begjæring om utlegg
Begjæring om utlegg fremsettes som hovedregel for namsmannen på det stedet hvor saksøkte har hjemting. Det er ordinært det stedet hvor skyldneren bor. Har skyldneren eiendeler andre steder, kan begjæring om utlegg i visse tilfeller settes frem for namsmannen der eiendelene befinner seg. Det må benyttes særskilt skjema til begjæringen. Begjæringen skal opplyse om saksøktes fødselsnummer, eventuelt foretaksnummer. Tvangsgrunnlaget må vedlegges begjæringen.

Utleggsprosessen
Hvis namsmannen finner at begjæringen om utlegg kan tas til følge, forelegges begjæringen skyldneren med en frist på to uker til å uttale seg. Når fristen har gått ut, avgjør namsmannen om det skal holdes utleggsforretning. Namsmannens avgjørelser kan påklages til tingretten.

Utleggsforretningen
Beslutter namsmannen å holde utleggsforretning, holdes denne som hovedregel der skyldneren bor eller der skyldneren driver sin virksomhet. Utleggsforretningen innledes med at namsmannen oppfordrer skyldneren til å betale saksøkerens krav med saksomkostninger. Namsmannen skal ta imot betaling eller avdrag på saksøkerens vegne når det tilbys. Skyldneren skal gis anledning til å uttale seg om hva det skal tas utlegg i. Er ikke skyldnere til stede, skal en myndig person i husstanden som er til stede gis anledning til å uttale seg. Utleggsforretningen avsluttes ved at namsmannen treffer en beslutning om hva det skal tas utlegg i. Dette føres inn i en protokoll, og namsmannen verdsetter de gjenstandene det tas utlegg i. Utlegg kan som nevnt foran skje i form av utleggspant eller utleggstrekk. Er det ikke noe det kan tas utlegg i, blir beslutningen som føres inn i protokollen ”Intet til utlegg”. Partene kan klage til tingretten over namsmannens avgjørelse under utleggsforretningen.

Utleggspant
Gis det utlegg i form av utleggspant, skal dette vanligvis registreres i løsøreregisteret eller grunnboken (panteloven kapitel 5). Det er namsmannen som sørger for slik registrering. Pant innebærer at den som har fått utleggspant får en fortinnsrett (i forhold til andre kreditorer) til dekning i den eller de gjenstander han har pant i.

Tas det utlegg i skyldnerens faste eiendom, beholder skyldneren besittelsen av eiendommen. Ved utlegg i løsøre (for eksempel skyldnerens stereoanlegg), tar namsmannen det angjeldende løsøret i forvaring eller fratar på annen måte saksøkte rådigheten over det dersom saksøkeren krever det og det er grunn til å frykte at saksøkte vil forføye over det i strid med saksøkerens panterett. Dersom løsøret er særlig verdifullt og lett kan flyttes og oppbevares, kan namsmannen frata saksøkte rådigheten over det uten begjæring fra saksøkeren. Dersom saksøkte ikke fratas rådigheten over løsøret, sender namsmannen omgående utskrift av namsboken til registrering i Løsøreregisteret. Ved utlegg i motorvogner som er registrert i henhold til vegtrafikkloven § 15 jf § 16 sendes alltid utskrift av namsboken til registrering i Løsøreregisteret. Ved utlegg i verdipapirer tar namsmannen papirene i forvaring eller fratar på annen måte saksøkte rådigheten over dem. Ved utlegg i adkomstdokumenter til leierett til husrom underretter namsmannen vedkommende utleier eller selskap. Namsmannen tar dessuten dokumentet i forvaring eller fratar på annen måte saksøkte rådigheten. For øvrig vises det til tvangsfullbyrdelsesloven § 7-20.

Når saksøkeren har oppnådd utleggspant og dette er behørig registrert, kan han begjære tvangsdekning etter tvangsfullbyrdelsesloven. Det må imidlertid først gå to uker etter at underretning om utlegget ble sendt saksøkte. Dessuten må tvangsgrunnlaget være tvangskraftig. Var tvangsgrunnlaget en dom, må denne være rettskraftig før det kan begjæres tvangsdekning.

Utleggstrekk
Tas det utleggstrekk, skal namsmannen fastsette trekkets størrelse og i hvilken periode det skal gjennomføres. Trekkperioden kan som hovedregel ikke overstige to år. Namsmannen skal foreta en nøyaktig beregning av saksøkerens krav med saksomkostninger og renter.

Utleggstrekk kan ikke besluttes før tvangsgrunnlaget er tvangskraftig. Var tvangsgrunnlaget en dom, kan det altså ikke besluttes utleggstrekk før dommen er rettskraftig.

Namsmannen underretter den trekkpliktige (gjerne skyldnerens arbeidsgiver) om plikten til å foreta trekk. Den trekkpliktige plikter å foreta trekk i samsvar med namsmannens beslutning. Trukket beløp skal som hovedregel utbetales til saksøkeren. Hvis det inntrer vesentlige endringer i saksøktes økonomiske forhold, for eksempel fordi han går vesentlig opp i lønn eller skifter arbeidsgiver, kan partene begjære regulering av utleggstrekket.

Betydningen av konkurs eller gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven
Åpnes det gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven hos skyldneren, hindrer dette at det tas utlegg i en periode på tre måneder fra åpningen.

Åpnes det konkurs hos skyldneren, hindrer også dette at det tas utlegg. Det er da igangsatt en kollektiv gjeldsforfølgning mot skyldneren på vegne av alle kreditorene.

Gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven og konkurs hindrer også tvangsdekning hos skyldneren på grunnlag av utlegg i en bestemt periode.

Er det tatt utleggspant senere enn tre måneder før konkurs ble begjært hos skyldneren, mister utlegget sin rettsvirkning (dekningsloven § 5-8). For øvrig vil hverken konkurs eller gjeldsordning medføre at den som har fått utleggspant innenfor pantets verdi mister sin sikkerhet, jfr gjeldsordningsloven § 4-8 og dekningsloven §§ 8-14 - 8-17.

Du kan lese mer her:
Tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 7 om utlegg
Tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 4 om tvangsgrunnlagene og deres tvangskraft
Dekningsloven kapittel 2 om hva som kan være gjenstand for kreditorbeslag
Panteloven kapittel 5 om utleggspant
Forskrift om bruk av skjemaer ved begjæring om tvangsforretninger
Skjema for begjæring om utlegg fra byfogden i Oslo

Utlegg

Siste saker

Mest lest