Paragrafen.no

Konkurs

(Skrevet 29.03.2003 )

Relaterte artikler
Konkurs innebærer at konkursskyldnerens eiendeler blir solgt og midlene blir fordelt mellom kreditorene. I denne artikkelen finner du informasjon om hvordan konkurs blir åpnet og om hva som skjer under bobehandlingen.Konkurs kan åpnes hvis skyldneren ikke er i stand til å dekke sin gjeld. Skyldnerens midler vil da bli fordelt forholdsmessig mellom kreditorene.

Både selskaper og personer kan gå konkurs. For at en person skal gå konkurs, er det ingen forutsetning at vedkommende er næringsdrivende. Er vedkommende næringsdrivende og driver sin virksomhet i form av et enkeltmannsforetak, er det vedkommende personlig som går konkurs. Driver for eksempel Lars Holm kiosken Hjørnekiosken som enkeltmannsforetak, er det Lars Holm som går konkurs. Virksomheten blir selvsagt en del av boet. Er imidlertid Hjørnekiosken et aksjeselskap (Hjørnekiosken AS), er det aksjeselskapet som går konkurs. Lars Holm personlig vil da være uberørt av konkursen.


Forutsetningen for at noen skal kunne gå konkurs, er at vedkommende er insolvent. Kort – og litt upresist – er man insolvent hvis gjelden overstiger verdien av eiendelene og man dessuten ikke har inntekter som gjør at man kan betale regningene ved forfall eller rimelig raskt etter forfall. En student er ikke insolvent selv om gjelden overstiger verdien av eiendelene. Studielånet forfaller jo langt inn i fremtiden, slik at man må regne med at studenten da vil ha lønnsinntekter som gjør at han kan betjene avdragene ved forfall.

Man kan begjære seg selv konkurs. Dette kalles for å inngi oppbud. Også en kreditor kan begjære konkurs. Vedkommende kreditor må ha et krav mot skyldneren. Det er ofte skattefogden eller kemneren som i praksis begjærer konkurs. De fleste kreditorer må innbetale kr. 20.000 som sikkerhet til retten for omkostningene ved bobehandlingen samtidig med at de begjærer konkurs.

Arbeidstaker som ikke har fått lønn eller feriepenger kan begjære arbeidsgiver konkurs. Arbeidstakere slipper å innbetale penger til retten når de fremmer en konkursbegjæring. Forutsetningen for dette er at lønnskravene er av ny dato.

Det er den som begjærer konkurs som har bevisbyrden for at skyldneren er insolvent. Ved å benytte to særlige fremgangsmåter kan denne bevisbyrden snus. Følges disse fremgangsmåtene, sier en at det foreligger en insolvenspresumsjon.

Man kan for det første sende konkursvarsel før konkursbegjæringen fremmes. Først sendes krav på forfalt gjeld. Deretter må man gjennom hovedstevnevitnet på stedet forkynne en oppfordring til skyldneren om å betale innen to uker. I denne betalingsoppfordringen må det gjøres oppmerksom på fordringshaverens adgang til å begjære konkurs åpnet dersom betaling ikke skjer innen fristens utløp og på at insolvens i alminnelighet skal anses for å foreligge når fordringshaveren har gått frem etter disse reglene. Deretter må konkursbegjæring komme inn til retten i løpet av de første to ukene etter at betalingsfristen utløp. Det er meget viktig at reglene om konkursvarsel følges helt nøyaktig. Nærmere rettledning og eksempel på konkursvarsel finner du på Konkursrådets internettsider.

Man kan for det andre fremlegge dokumentasjon for at det har vært søkt avholdt utlegg hos skyldneren i løpet av de siste tre måneder før konkursbegjæringen ble innsendt, men at det ikke kunne oppnås dekning hos skyldneren.

På Konkursrådets internettsider finner du eksempler på konkursbegjæringer og oppbudsbegjæringer. Konkursbegjæring sendes til tingretten på det stedet hvor skyldneren har hovedforretningssted i henhold til det som er registret i Foretaksregisteret.

Konkurs åpnes ved en kjennelse avsagt av tingretten. Samtidig oppnevner tingretten en bobestyrer. Bobestyreren er som regel en advokat. Konkursåpningen blir kunngjort bl.a. i Norsk lysningsblad og i en avis på stedet.

Fra konkursåpningen mister skyldneren retten til å disponere over eiendelene sine om må overlate disse til bobestyrere. Skyldneren har også plikt til å bistå bobestyreren med informasjon og opplysninger.

Er det en person som har gått konkurs, vil imidlertid mange eiendeler være unntatt fra bobestyrerens beslag. Dette gjelder for eksempel klær, vanlig innbo og andre personlige ting til skyldnerens bruk.

Staten garanterer for lønn og feriepenger til dem som har vært ansatt hos skyldneren. Som hovedregel må ikke lønnskravet eller feriepengene ha forfall lenger tilbake enn 4 måneder før det tidspunktet konkursbegjæringen kom inn til tingretten. Staten garanterer også for lønn i oppsigelsestiden som gjerne løper i perioden etter konkursåpningen. Det er ikke alle ansatte som er dekket under lønnsgarantiordningen. Daglig leder eller person som eier minst 20 % av virksomheten, har for eksempel ikke krav på dekning fra lønnsgarantiordningen. Det er også et tak på hvor mye den enkelte arbeidstaker kan få utbetalt. Har man andre inntekter i oppsigelsestiden, for eksempel fordi man får en annen jobb, gjøres det fradrag for denne inntekten i det man får utbetalt. Bobestyreren hjelper de ansatte med å fremme krav overfor lønnsgarantiordningen. Nærmere informasjon om alt dette finner du på Konkursrådets internettsider.

Også andre som har krav mot skyldneren må melde sine krav til bobestyreren. Kunngjøringen inneholder opplysninger om hvor kravet skal meldes og frister for å melde kravet. Er det utsikt til at kreditorene kan få dekning, vil de anmeldte kravene bli prøvet og eventuelt godkjent.

Bobestyreren sørger for å selge skyldnerens eiendeler. Er enkelte eiendeler pantsatt for mer enn de er verd, kan bobestyreren abandonere disse eiendelene. Panthavers fortinnsrett til de eiendeler vedkommende har pant i, er nemlig uberørt av konkursen. Abandonering åpner veien for at panthaverne kan realisere pantet etter tvangsfullbyrdelseslovens regler. Bobestyreren vil også granske skyldnerens transaksjoner i tiden forut for konkursåpningen. Enkelte transaksjoner er av en slik art at de kan kreves reversert. Dette vil være tilfelle for noen transaksjonen som er av en slik art at de strider mot prinsippet om likedeling av skyldnerens midler mellom kreditorene. Slike transaksjoner vil kunne kreves omstøtt etter omstøtelsesreglene i lov om fordringshaveres dekningsrett, hvor dette er forholdsvis detaljert regulert.

I tillegg til bobestyrer kan det oppnevnes borevisor og kreditorutvalg. Etter at bobestyreren har arbeidet en tid, holdes det skiftesamling i tingrettens lokaler. Her kan alle kreditorer møte og få informasjon om bobehandlingen. Skyldneren har som utgangspunkt plikt til å være til stede.

Bobehandlingen kan avsluttes på flere grunnlag: Det vanligste er at bobehandlingen blir innstilt fordi det ikke er midler til videre bobehandling. Er det midler til fordeling blant kreditorene, fordeles disse ved en såkalt utlodning. Bobehandlingen kan også avsluttes ved at boet blir tilbakelevert til skyldneren. Dette kan skje hvis alle krav blir dekket under bobehandlingen eller alle kreditorene samtykker i tilbakelevering.

Er det midler til fordeling, gis det først dekning til såkalte massefordringer. Dette gjelder for eksempel godtgjørelse til bobestyreren. Deretter får fortinnsberettigede fordringer av første klasse dekning. Dette gjelder i første rekke de lønnskravene som er sikret gjennom lønnsgarantiordningen. Normalt har de ansatte allerede fått betaling gjennom lønnsgarantiordningen før eventuell utlodning blir gjennomført. Lønnsgarantiordningen trer da inn i retten til utlodning av fortinnsberettiget krav.

Når fortrinnsberettigede krav av første klasse har fått dekning fullt ut, fordeles eventuelle gjenstående midler til fortrinnsberettigede krav av annen klasse. Dette er krav på skatt til staten eller kommunen, krav på merverdiavgift, krav på trygdeavgift etter folketrygdloven m.v.

Har også fortinnsberettigede krav av annen klasse fått dekning fullt ut, fordeles resten av midlene blant de uprioriterte fordringene. De får en forholdsmessig dekning så langt det er midler. Dette uttrykkes ved en dividendeprosent; det gis for eksempel 5,8 % dividende til de godkjente uprioriterte kravene.

På grunn av utvidet adgang til pantsettelse og reglene om ulike klasser av prioriterte fordringer, er det forholdsvis sjelden det blir noen dekning til uprioriterte fordringer.

Bobestyreren undersøker om det foreligger forhold i forbindelse med skyldnerens virksomhet som kan gi grunn til straffeforfølgning mot skyldneren eller andre. Eksempler på slike straffbare forhold kan være at det ikke har vært ført regnskaper eller ikke har vært sendt inn selvangivelse eller merverdiavgiftsoppgaver. Finner bobestyreren slike forhold, rapporteres dette til politiet.

Bobestyreren skal også vurdere om han mener det er grunnlag for å sette noen i konkurskarantene. Konkurskarantene kan ilegges dersom vedkommende vurderes som uskikket til å stifte eller drive et selskap eller dersom vedkommende med skjellig grunn mistenkes for et straffbart forhold i forbindelse med virksomheten eller konkursen. Formålet med konkurskarantene er først og fremst å ramme de såkalte konkursgjengangere slik at de hindres i å etablere ny virksomhet. Det er tingretten som i tilfelle ilegger karantene. Ved vurderingen skal det legges vekt på om karantene fremstår som rimelig.

Du finner masse informasjon om konkurs på Konkursrådets internettsider.
Les også:
Konkursloven.
Lov om fordringshaveres dekningsrett.
Siste saker
Mest lest