Domstolenes rolle ved tvangsfullbyrdelse
(Skrevet 27.04.2001. Sist oppdatert 27.04.2003 )
Den lokale tingretten behandler saker som gjelder tvangsfullbyrdelse og saker etter gjeldsordningsloven. I de største byene er det isteden byfogdembetene som ivaretar tingrettens oppgave i disse sakene. Byfogdembetene vil imidlertid etter hvert bli slått sammen med tingrettene. Unntaket er Oslo, hvor spørsmålet om sammenslåing fortsatt er under utredning.
Tidligere behandlest tingretten disse sakstypene under betegnelsen namsrett. Denne betegnelsen bortfalt fra 1. januar 2003.
Tvangsfullbyrdelse av krav skal skje på en betryggende måte gjennom namsmyndighetene. Det aksepteres ikke at den som mener å ha et krav tar retten i sin egen hånd (selvtekt). Namsmannen og tingretten er namsmyndighet i Norge.
Tingretten er klageinstans for avgjørelser truffet av namsmannen. I tillegg har retten en del oppgaver som er tillagt den etter loven.
Begjæring om tvangsdekning i fast eiendom eller i borettslagsleilighet fremsettes for tingretten. Tvangsdekning innebærer som regel at boligen eller leiligheten blir solgt og at kjøpesummen utbetales til fordringshaveren så lang det er nødvendig for at vedkommende skal få dekket sitt krav. Etter å ha prøvet en begjæring om tvangsdekning, bestemmer retten om tvangssalget skal foretas ved medhjelper eller om det skal holdes tvangsauksjon. Det vanligste er salg ved medhjelper. Som medhjelper oppnevnes det vanligvis en eiendomsmekler eller en advokat. Lensmannen kan også være medhjelper.
Tingretten behandler også begjæringer om arrest og midlertidige forføyninger. En midlertidig forføyning kan være aktuell for å få en midlertidig ordning i et omtvistet forhold, for eksempel i form av at noen får forbud mot noe eller plikt til å tåle noe inntil det blir truffet en endelig avgjørelse, eller at en gjenstand blir tatt i midlertidig forvaring. En arrest går ut på at det midlertidig tas arrest i en gjenstand for å sikre et krav dersom det på grunn av skyldnerens opptreden foreligger særlig grunn til å frykte at tvangsfullbyrdelse av kravet ellers vil bli vanskelig. Hovedregelen er at slike krav behandles i rettsmøter som partene blir innkalt til. Er det fare ved opphold, kan retten treffe sin avgjørelse uten å innkalle partene til rettsmøte, men partene har da rett til å kreve etterfølgende muntlig forhandling i tingretten.
En del andre sakstyper etter tvangsfullbyrdelsesloven skal også behandles av retten uten at vi går nærmere inn på dem her.
Tingretten behandler også saker etter gjeldsordningsloven. Retten skal ta stilling til om det skal åpnes offentlig gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven og om skyldnerens eventuelle forslag til tvungen gjeldsordning skal stadfestes.
Retten består i alle saker som gjelder tvangsfullbyrdelse av en juridisk dommer alene.
Se for nærmere informasjon: