Særeie

(Skrevet 09.11.2002 )

Særeie er ikke gjenstand for deling ved separasjon og skilsmisse. Særeie kan avtales mellom ektefeller, og det kan også bestemmes av arvelater eller giver.Innledning
Hvis ikke annet er avtalt, er midler som tilhører ektefeller felleseie. Dette har liten betydning så lenge ekteskapet består, men innebærer at midlene skal deles likt når ekteskapet opphører. Ektefellene kan imidlertid avtale at midlene eller deler av midlene skal være særeie. De midlene som er særeie, er ikke gjenstand for deling når ekteskapet opphører. Dette innebærer at den som har særeiet, beholder særeiet etter ekteskapets oppløsning. Dette trekkes overhodet ikke inn i skiftet.

Hvordan opprettes særeie?
Særeie opprettes ved avtale mellom ektefellene. Avtalen må ha ektepakts form for å være gyldig. Man kan opprette ektepakt før man gifter seg med sikte på et forestående ekteskap. Det er stor grad av avtalefrihet. Dette innebærer at man har store muligheter for å finne løsninger som passer til de individuelle tilfellene. Man må imidlertid holde seg innenfor de ordninger som loven gir anvisning på. I motsatt fall vil hele avtalen bli satt ut av betraktning som ugyldig i samsvar med Høyesteretts avgjørelse i Rt 1976 s. 501.


Særeie kan også oppstå ved at en arvelater eller en som gir en gave til en ektefelle bestemmer at gaven eller arven skal være særeie. Skal arv være særeie, må det bestemmes av arvelateren i testament. Et eksempel er at foreldrene til en ektefelle i testament bestemmer at barnets arv etter dem skal være vedkommendes særeie. Se ekteskapsloven § 48. Hvis den ene ektefellen gir den andre ektefellen en gave som skal være vedkommendes særeie, må ektepakt benyttes, jfr ekteskapsloven § 50.

Ulike former for særeie
Ektefellene kan avtale at alt de eier og senere erverver skal være særeie. Dette kalles fullstendig særeie.

Man kan også begrense seg til å la særeiet bare omfatte enkelte eiendeler. Det kan for eksempel avtales at huset skal være konas særeie og at hytta skal være mannens særeie, mens resten av det ektefellene eier skal være felleseie. Det kan også bestemmes at det bare er en av ektefellene som skal ha særeie. Videre kan det bestemmes at en brøk av det en eller begge ektefeller eier skal være vedkommendes særeie, for eksempel at 70 % av mannens formue skal være særeie og 50 % av konas formue skal være særeie. En avtale om særeie kan også være tidsbegrenset. Dette kan for eksempel innebære at det skal være særeie hvis ekteskapet blir oppløst i løpet av 10 år etter at det ble inngått, og deretter skal det være felleseie.

Et ekteskap kan bli oppløst ved separasjon eller skilsmisse eller ved at den ene ektefellen dør. Vanligvis er det tanken på separasjon og skilsmisse som motiverer folk til å avtale særeie. Det er derfor adgang til å bestemme i ektepakt at særeie ikke skal gjelde ved oppgjør etter den enes død, jfr ekteskapsloven § 42, tredje ledd. Det kan også avtales at dette bare skal gjelde dersom den ene dør først.

Videre kan det avtales at den ene ektefellen skal ha rett til å sitte i uskifte med den andre særeie. Dette kan også begrenses til deler av særeiet. Det kan også bestemmes at dette bare skal gjelde dersom den ene dør først, jfr ekteskapsloven § 43. Avtaler av denne typen inngås ved ektepakt. Man kan også ved ektepakt bestemme at dersom en ektefelle benytter seg av retten til å sitte i uskifte med den annens særeie, så skal likevel ikke vedkommendes eget særeie gå inn i uskifteboet. Er ikke dette avtalt, vil lengstlevendes særeie bli en del av uskifteboet. Dette vil innebære at også lengstlevendes særeie, etter at vedkommende er død, blir gjenstand for deling mellom førstavdødes og lengstlevendes arvinger.


Endring av avtaler
Avtaler om særeie kan endres ved ny ektepakt. Er særeie bestemt av giver eller arvelater, kan det derimot ikke endres av mottakeren dersom dette ikke er særskilt hjemlet eller klart forutsatt av giveren eller arvelateren.

En inngått avtale kan også lempes dersom den vil virke urimelig overfor en av partene, jfr ekteskapsloven § 46, annet ledd.

Avkastning av særeie
Avkastning av særeie blir særeie, jfr ekteskapsloven § 49. Har for eksempel kona en bankkonto hvor det står kr. 1. million som særeie, blir rentene også særeie. Har mannen en hytte som særeie, og denne leies ut, blir leieinntektene særeie. Det kan imidlertid bestemmes en annen ordning i ektepakten.

Ombytting av særeiemidler
Det som trer istedenfor særeie, blir som hovedregel særeie. Har for eksempel kona hatt aksjer i en familiebedrift som særeie, og hun selger aksjene, blir salgssummen hennes særeie. Dette er imidlertid bare en hovedregel, og det er adgang til at arvelater eller giver kan bestemme noe annet og til at annet kan avtales ved ektepakt, jfr ekteskapsloven § 49.

Les ekteskapsloven §§ 42 – 49.