Paragrafen.no

Privat skifte av dødsbo

(Skrevet 01.05.2002 )

Relaterte artikler
Privat skifte er den vanligste formen for oppgjør av dødsbo. Arvingene ordner da selv med fordelingen av det avdøde etterlot seg.Hva er privat skifte?
Et privat skifte innebærer at arvingene selv gjør opp boet etter avdøde. Dette innebærer at de slipper de omkostningene som er forbundet med offentlig skifte. Reglene om privat skifte finner en i skifteloven av 21. februar 1930. I praksis skiftes de aller fleste dødsbo privat.


Loddeiere og legatarer
De som arver kan deles inn i to grupper; loddeiere og legatarer. En loddeier er en som arver hele boet eller en brøkdel av boet (for eksempel 1/3) av totalen. Vedkommende har da en ”lodd” (andel) i boet. En legatar er en som arver bestemte gjenstander, men ikke en lodd i boet. Loddeiere og legatarer har forskjellig stilling på skiftet.



Vilkår for privat skifte
Skal arvingene kunne skifte privat, er det et vilkår at minst en loddeier (se definisjonen ovenfor) må overta avdødes gjeld. Vedkommende må være myndig. Den eller de loddeierne som overtar gjelden, må avgi en skriftlig erklæring om dette til tingretten, jfr skifteloven § 78. Dette gjør en normalt på et standardskjema, som fås tilsendt fra tingretten eller lensmannen etter at dødsfallet er meldt. (Du ser skjemaet på bildet.) Fristen for å overta gjelden er normalt 60 dager fra dødsfallet. Det er selvfølgelig ikke noe i veien for at flere loddeiere eller eventuelt alle loddeierne kan overta gjelden.


Stillingen hvis noen av loddeierne er umyndige
Hvis noen av loddeierne er umyndige, er det et tilleggsvilkår for privat skifte. Vergene for disse må skriftlig samtykke i at boet blir skiftet privat. Tingretten vil da varsle overformynderiet, som kan kreve offentlig skifte hvis de finner dette nødvendig av hensyn til den umyndige. Standardskjemaet har egne rubrikker for samtykke fra vergene.

En umyndig loddeier kan ikke overta avdødes gjeld. Skifteloven § 79 åpner imidlertid for en løsning dersom alle loddeierne er umyndige: Vergen eller vergene kan overta avdødes forpliktelser istedenfor den umyndige. Er det flere verger, må trolig alle overta ansvaret for gjelden for at det skal kunne skiftes privat. De er da solidarisk ansvarlige.


Gjeldsansvaret
Den eller de loddeierne som har overtatt avdødes gjeld, blir ansvarlige med hele sin formue. Er det flere som har overtatt gjelden, hefter de solidarisk – det vil si en for alle og alle for en.

Det eksisterer imidlertid et viktig unntak: Hvis boets aktiva antas å være mindre enn tre ganger grunnbeløpet i folketrygden (grunnbeløpet var kr. 51.360 fra 1. mai 2001), har ikke de loddeieren som har overtatt gjelden ansvar for mer enn boets midler etter at begravelsesomkostningene var dekket. Er dette klart når skifteattest blir utferdiget, gis denne anmerkning om dette.

De loddeierne som ikke har overtatt gjelden, er likevel ansvarlig for denne inntil verdien av sin arvelodd, jfr skifteloven § 78.

For å få oversikt over gjelden, kan arvingene be skifteretten utstede proklama før de tar stilling til om gjelden skal overtas.


Skifteattest
Hvis arvingene overtar boet til privat skifte, blir det utstedt en skifteattest fra tingretten. Overtar alle loddeierne gjelden, kan denne utferdiges straks. Overtar bare en eller noen gjelden, utstedes ikke skifteattest før fristen for å overta gjelden er ute. Skifteattesten beviser at boet er overtatt til privat skifte.

Skifteattesten gir også oversikt over hvem som er arvinger i boet. Denne oversikten er basert på de opplysningene som er gitt til tingretten. Skifteattesten utpeker den eller de som har overtatt gjelden til å ordne med skiftet. Det er disse som mottar attesten. Ved å benytte denne skifteattesten som legitimasjon, får vedkommende disposisjonsrett over avdødes bankkonti og andre eiendeler. Er det flere arvinger, kan det være praktisk at en får fullmakt fra alle de andre til å ordne med boet. Et fullmaktsskjema som vist på bildet kan fås hos tingretten til dette bruk.

Loddeiere som foretar privat skifte må sørge for at legatarene (de som arver særskilte gjenstander etter testament) får tingene sine under skiftet.


Senere begjæringer om offentlig skifte
Blir ikke arvingene enige om gjennomføringen av skiftet, kan enhver loddeier senere kreve offentlig skifte. Dette må i tilfelle gjøres innen tre år etter dødsfallet.

Avdødes kreditorer har også visse muligheter til å kreve offentlig skifte dersom utsikten til å få dekning vesentlig forringes som følge av arvingenes forhold, jfr skifteloven § 84. I visse tilfeller kan også en legatar kreve offentlig skifte. Overformynderiet og vergen kan kreve offentlig skifte på vegne av en umyndig.
Siste saker
Mest lest