Paragrafen.no

Dom om gruppevoldtekt

(Skrevet 02.12.2005 )

Oslo tingrett har avsagt en dom hvor 5 menn ble domfelt for gruppevoldtakt. Du kan lese dommen (i anonymisert form) på Paragrafen.Nedenstående dom ble avsagt av Oslo tingrett 1. desember 2005:

DOM

Avsagt: 1. desember 2005

Saksnr.: 05-129056MED-OTIR/08

Dommer: Tingrettsdommer Finn Haugen

Meddommere:


Saken gjelder: C
H

Voldtekt






Oslo statsadvokatembeter
Statsadvokat Olav Helge Thue

mot
PPP
Advokat Petter N. Sterud

QQQ Advokat Truls Dramer

RRR Advokat Fridtjof Feydt
SSS Advokat Hans Olav Bytingsvik
TTT Advokat Anne Marstrander



Etter forutgående rådslagning og stemmegivning for lukkede dører ble det for åpne dører avsagt slik


D O M :

1. SAKENS UTGANGSPUNKT

Tiltalte er nr. 1 er PPP f. 84, kurder, ugift, ingen forsørgelsesbyrde, dagligvaremedarbeider da han ble pågrepet, tidligere domfelt én gang.

Tiltalte nr. 2 er QQQ f. 85, kurder, ugift, ingen forsørgelsesbyrde, arbeidet ved kurdisk klubb i K da han ble pågrepet, ikke tidligere straffet.

Tiltalte nr. 3 er den etterlyste som ikke møtte og er etterlyst. Saken ble derfor ikke fremmet mot ham.

Tiltalte nr. 4 er RRR f. 76, kurder, ugift, ingen forsørgelsesbyrde,
arbeidet ved kurdisk klubb i K da han ble pågrepet, ikke tidligere straffet.

Tiltalte nr. 5 er SSS f.78, kurder, ugift, ingen forsørgelsesbyrde, uten arbeid, tidligere domfelt én gang.

Tiltalte nr. 6 er TTT f.80, kurder, gift, ingen forsørgelsesbyrde, uten arbeid, ikke tidligere straffet.

Påtalemyndigheten har ved tiltalebeslutning av 8. september 2005 satt de tiltalte under tiltale for overtredelse av:

I.
straffeloven § 192 første ledd bokstav b og annet ledd bokstav a og tredje ledd bokstav a
for å ha hatt seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen, og den seksuelle omgang var samleie, og voldtekten er begått av flere i fellesskap.

Grunnlag:
nr. 1 PPP, nr. 2 QQQ, nr. 3 Den etterlyste, nr. 4 RRR, nr. 5 SSS og nr. 6 TTT
I tidsrommet onsdag 8. desember til torsdag 9. desember 2004, i en leilighet i Skullerudveien 83 i Oslo, voldtok de AA f. .04.1988 en rekke ganger. Hun ble avkledd, hvoretter alle seks, etter tur og noen gjentatte ganger, førte penis inn i hennes kjønnsorgan, alt mens hun sa ”nei” og at hun ”ikke ville”. AA, som hadde røyket heroin etter at hun kom til leiligheten, var ute av stand til å motsette seg overgrepene på grunn av ruspåvirkning.
II.
straffeloven § 192 første ledd bokstav a og annet ledd bokstav a og tredje ledd bokstav a, jf. § 206
for å ha skaffet seg seksuell omgang ved vold eller ved truende atferd, og den seksuelle omgang var samleie eller likestilt med samleie, og voldtekten er begått av flere i fellesskap.

Grunnlag:
nr. 1 PPP, nr. 3 Den etterlyste og nr. 5 SSS
Natt til lørdag 18. desember 2004, i en leilighet i Skullerudveien 83 i Oslo, voldtok de BB flere ganger. De holdt henne fast, grep rundt hennes hals og slo henne i ansiktet og kroppen, alt mens de etter tur presset penis inn i hennes kjønnsorgan, munn og mot eller inn i hennes analåpning.

III.
straffeloven § 185 annet ledd
for å ha forferdiget eller anskaffet et falsk dokument for å benytte det eller la det bli benyttet på en etter straffelovens §§ 182 eller 183 straffbar måte, eller for i samme hensikt å ha forfalsket et ekte eller anskaffet et forfalsket dokument.

Grunnlag:
nr. 4 SSS
Onsdag 16. februar 2005, ca kl. 13.30 i Osterhaugsgaten i Oslo, var han i besittelse av 2 bankkort forfalsket at ham, slik at de var utstedt til Karwan, f.nr. ..77 26782, men ledsaget av et bilde av ham selv.

IV.
vegtrafikkloven § 31 første ledd, jf § 10, første ledd
for som fører av kjøretøy å ha unnlatt å stanse for kontroll når politiet har krevet det.

Grunnlag:
nr. 3 Den etterlyste
Mandag 24. januar 2005, ca kl. 18.50 i Hagegata i Oslo, som fører av en Nissan varebil med kjennemerke DK-66869, løp han fra stedet etter at politiet stanset ham for passering av lyskryss på rødt lys.

V.
vegtrafikkloven § 31 første ledd, jf § 5, første ledd, jf 2. ledd, jf skiltforskriftens § 23, nr 4
for å ha passert hovedsignal eller stopplinje til tross for at offentlig trafikklyssignal viste rødt lys

Grunnlag:
nr. 3 Den etterlyste
Mandag 24. januar 2005, ca kl. 18.50 i krysset Økernveien/Hagegata i Oslo, førte han Nissan varebil med kjennetegn DK-66869 i strid med offentlig trafikklyssignal som viste rødt i hans kjøreretning.


2. HOVEDFORHANDLINGEN

Hovedforhandling i saken ble holdt i dagene 31. oktober 2005 til 21. november 2005.
De tiltalte med unntak for nr. 3 den etterlyste var varetektsfengslet og ble fremstilt. Den etterlyste var etterlyst, men ikke pågrepet. Saken mot den etterlyste ble ikke tatt under behandling. De øvrige tiltaltes forsvarere og sakens aktor møtte. Det samme gjorde to bistandsadvokater og tre oppnevnte tolker. Det ble foretatt fortløpende tolking. Det ble besluttet at de tiltalte skulle oppholde seg i et tilstøtende rom med fortløpende tolking inn til rommet under forklaringene til de to fornærmede. De tiltalte fikk anledning til å konferere med sine forsvarere før vitneforklaringene ble avsluttet. Forklaringen til fornærmede BB skjedde for lukkede dører. Det ble foretatt lydopptak av én tiltalteforklaring og samtlige vitneforklaringer. Forklaringene til de to fornærmede ble i tillegg sikret på video.
Det ble mottatt redegjørelse fra oppnevnt sakkyndig fra Rettsmedisinske institutt.
Det ble foretatt den bevisføring som fremgår av rettsboka supplert med lydopptaket.

De tiltalte erklærte seg ikke skyldig – unntatt post III for SSSs vedkommende.

Aktor la ned påstand om at de tiltalte dømmes i samsvar med tiltalebeslutningen:

1. PPP f. 84 dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav b jf. annet ledd bokstav a jf. tredje ledd bokstav a og straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf. annet ledd bokstav a jf. tredje ledd bokstav a jf. § 206 sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd til fengsel i 9 – ni - år. Til fradrag i straffen går 283 dager for utholdt varetekt. Straffeloven § 64 er hensyntatt i forhold til Oslo tingretts dom av 2. juni 2005.

2. QQQ f. 85 dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav b jf. annet ledd bokstav a jf. tredje ledd bokstav a til fengsel i 6 – seks - år. Til fradrag i straffen går 338 dager for utholdt varetekt.

3. RRR f. 76 dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav b jf. annet ledd bokstav a jf. tredje ledd bokstav a til fengsel i 6 – seks - år. Til fradrag i straffen går 328 dager for utholdt varetekt.

4. SSS f. 78 dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav b jf. annet ledd bokstav a jf. tredje ledd bokstav a og straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf. annet ledd bokstav a jf. tredje ledd bokstav a jf. § 206 og straffeloven § 185 annet ledd sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd til fengsel i 10 – ti – år. Til fradrag i straffen går 306 dager for utholdt varetekt. Straffeloven § 64 er hensyntatt i forhold til Oslo tingretts dom av 2. juni 2005.

5. TTT f. 80 dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav b jf. annet ledd bokstav a jf. tredje ledd bokstav a til fengsel i 6 – seks - år. Til fradrag i straffen går 303 dager for utholdt varetekt.

6. PPP, QQQ, RRR , SSS og TTT dømmes in solidum til å betale erstatning til AA med kr 2000 med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall og til betaling skjer. Oppfyllelsesfristen er 14 dager fra dommens forkynnelse.

7. PPP, QQQ, RRR , SSS og TTT dømmes in solidum til å betale oppreisning til AA AA etter rettens skjønn med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall og til betaling skjer. Oppfyllelsesfristen er 14 dager fra dommens forkynnelse.

8. PPP og SSS dømmes in solidum til å betale erstatning til BB med kr 6288 med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall og til betaling skjer. Oppfyllelsesfristen er 14 dager fra dommens forkynnelse.

9. PPP og SSS dømmes in solidum til å betale oppreisning til BB etter rettens skjønn med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall og til betaling skjer. Oppfyllelsesfristen er 14 dager fra dommens forkynnelse.

10. Saksomkostninger idømmes ikke.


Forsvarerne la ned påstander om frifinnelse – subsidiært at tiltalte anses på mildeste måte –unntatt for SSS som dømmes for post III.


3. SKYLDSPØRSMÅLET

Retten bruker for enkelhets skyld AA og BB som navn på de to fornærmede, PPP på tiltalte nr. 1, QQQ på tiltalte nr. 2, Den etterlyste på tiltalte nr. 3, RRR på tiltalte nr. 4, SSS på tiltalte nr. 5 og TTT på tiltalte nr. 6.

Det faktum som retten legger til grunn, baserer seg på den bevisføring som fant sted under hovedforhandlingen og på de krav som skal stilles til bevis i straffesaker. Det stilles de samme krav til bevis for domfellelse i overgrepssaker som i andre straffesaker. Det er derved ikke slik at retten enten må tro på fornærmede eller på tiltalte slik media og opinionen ofte uttrykker det. Uavhengig av avsky for denne type handlinger og opinions-trykk i retning av å dømme uten å kreve tilsvarende bevis som i andre straffesaker, er det rettens oppgave nøkternt å vurdere bevisene i saken og foreta en individuell behandling av hver enkelt tiltalt.


Retten er av den oppfatning at begge de fornærmede i retten og til politiet har forklart sannheten slik de til enhver tid husket den, og at de har ment å være oppriktige. Retten fester derved lit til hovedelementene i deres forklaringer. Imidlertid kan retten ikke utelukke enkelte ubevisste feil eller forvekslinger. Dette særlig fordi AA var betydelig ruset på heroin, og BB var betydelig påvirket av alkohol, da handlingene fant sted.

Etter en samlet vurdering av bevisene for hver av de to tiltalepostene er retten overbevist om at begge de to fornærmede har vært utsatt for samleievoldtekt av flere i fellesskap.

Vedrørende AA legger retten i denne sammenheng særlig vekt på hennes forklaringer sammenholdt med enkelte tiltaltes og vitners forklaringer, hennes utpeking av leiligheten, den rettsmedisinske journalen fra undersøkelsen av henne på legevakten i Kristiansand og hennes etterfølgende reaksjoner. Den medisinske journalen og legens forklaring for retten konkluderer med at hun utvendig hadde blåmerker på hals, bryst og lår, og at hun innvendig blødde fra skamleppene mens vaginalundersøkelse ikke var mulig på grunn av smerter. Hun var så skadet at dette i følge legen ikke kunne ha kommet av frivillig sex. Ved at AA som på gjerningstidspunktet bare var 16 år gammel, har vært utsatt for to tidligere seksualovergrep, har retten konkret vurdert om tidligere overgrep kunne ha medført at hun tok disse overgrepene med seg på en slik måte at hun overførte tidligere ugjerninger på en eller flere av de tiltalte i denne saken. Retten er overbevist om at dette ikke er situasjonen. Retten legger her særlig vekt på den medisinske undersøkelsen, hennes erfaring med rusmidler, hennes frivillige sex i Kristiansand før avreisen og hennes reaksjoner umiddelbart etter overgrepet. Hennes forklaring underbygges dessuten av BBs sak idet overgrepene har likhetstrekk.

Vedrørende AA finner retten følgende faktum bevist:

På bakgrunn av omsorgssvikt og rusmisbruk var AA plassert i en barnevernsinstitusjon. Hun hadde misbrukt rusmidler fra hun var 12 – 13 år. Med bistand fra vitnet Vitnet H rømte hun fra institusjonen. Hun rømte fordi hun var russugen. Vitnet H ordnet overnatting i en leilighet som ble disponert av tiltalte RRR og tiltalte QQQ. Vitnet H skaffet hasj som ble røkt. Hun hadde frivillig samleie med Vitnet H.

Mens hun oppholdt seg i Kristiansand byttet hun sin mobiltelefon mot amfetamin som ble bestilt av henne og hentet av QQQ. Hun plasserte sitt simkort i en telefon som hun fikk låne av QQQ.

RRR og QQQ skulle til Oslo med bil for å kjøpe utstyr til den kurdiske klubben som de var i ferd med å etablere i Kristiansand. Bil lånte de av Vitnet H. AA ønsket seg til Oslo fordi hun der kunne ferdes ute uten å bli gjenkjent og brakt tilbake til institusjonen. En bekjent av de to mennene, TTT, skulle være med fordi han skulle til Oslo for å få autorisert oversettelse av det kurdiske førerkortet sitt.

Natt til onsdag den 8. desember 2004 kjørte RRR, QQQ, TTT og AA til Oslo. I Oslo utførte de forskjellige gjøremål, og AA var noen timer i Oslo sentrum. Det ble også tatt kontakt med to kamerater av mennene. Det ble bestemt at samtlige skulle overnatte i en leilighet i Oslo som ble disponert av den ene av kameratene som de traff i Oslo. Alle seks satt i Vitnet Hs bil da de kjørte til leiligheten. Under veis ble det kjøpt heroin og hasj samt sølvpapir til heroinen. De kom til leiligheten ca. kl. 18. Det ble røkt hasj, og AA røkte også heroin.

Utpå kvelden tok han som disponerte leiligheten, tak i AA og dro henne inn på badet. Der la han henne med makt ned på gulvet, tok av henne tøyet nedentil og trengte inn i henne til tross for at hun sa ”nei” og prøvde å dytte ham vekk. Han gjennomførte et vaginalt samleie uten bruk av beskyttelse og fikk utløsning inne i henne. En av de andre ville deretter inn på badet til henne, men hun fikk lukket døra, og hun vasket seg.

Tilbake i stua røkte hun mer heroin og ble betydelig ruset. Deretter ble hun av flere av mennene dratt inn på soverommet og avkledd. Etter tur trengte flere av dem inn i henne og gjennomførte vaginale samleier selv om hun sa ”nei” gjentatte ganger og etter hvert også gråt. Alle andre enn han på badet brukte kondom. De fleste overgriperne var nakne. De befant seg tidvis i stua og tidvis på soverommet, mens hun hele tiden var på soverommet. Noen forgrep seg flere ganger. Heroinrus har den effekten på henne at hun får med seg det som skjer, men at hun fysisk blir svekket og nærmest lammet i kroppen. Mennene trengte derfor ikke bruke vold idet hun ikke var i stand til å gjøre reell fysisk motstand.

Mens overgrepene pågikk, kom det ytterligere én person til leiligheten. Én i gruppen hadde ikke sex med henne. Overgrepene varte over timer uten at dette nøyaktig kan tidfestes. Etter hvert rant det blod fra underlivet hennes. Hun fikk til slutt beskjed om å gå i dusjen. Deretter gikk alle til ro.

I rus og med så mange rundt seg gjorde hun ikke forsøk på å komme unna. Om morgenen trengte en av mennene inn i henne og gjennomførte et vaginalt samleie, mens hun ble holdt av en annen samtidig som hun sa ”nei”. Alle i leiligheten dro deretter fra stedet i to biler. Hun ble med i den ene bilen og ble satt av i Oslo sentrum.

Samtlige tilstedeværende i leiligheten utførte seksuelle overgrep i form av ett eller flere samleier og/eller på annen måte medvirket aktivt til disse samleiene ved holding, biting, fotografering eller på annen måte støttet andres overgrep – eksempelvis verbalt. De var alle klar over hennes fysisk hjelpeløse tilstand på grunn av rusen, og at hun derfor var ute av stand til å motsette seg handlingene på annen måte enn verbalt og ved liten fysisk motstand. Voldselementet fra overgriperne for å oppnå samleie var beskjedent – unntatt overgrepet på badet som var betydelig maktbruk. Alle tilstedeværende forsto – i hvert fall fra overgrepet på badet ble påbegynt – at hun ikke ville ha sex med dem. Likevel gjennomførte de over tid og i fellesskap handlingene. Enkelte av samleiene skjedde på måter som påførte henne sårskader i underlivet. Samtlige handlet forsettlig.

Samtlige i leiligheten skal etter dette dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav b) jf. annet ledd bokstav a) jf. tredje ledd bokstav a).

Retten vil senere i dommen vurdere hvem som var til stede, og den enkeltes rolle i gruppevoldtekten av AA.

Vedrørende BB legger retten særlig vekt på hennes forklaringer, hennes utpeking av leiligheten, sporsikringsundersøkelsen av henne på voldtektsmottaket ved legevakten i Oslo og hennes etterfølgende reaksjoner. Den medisinske rapporten og legens forklaring for retten konkluderer med at hun utvendig hadde en rekke små sår som kan ha vært forårsaket av negl eller ring i forbindelse med grep rundt munnen, merker etter ytre vold mot hals, armer, rygg, bryst og lår, og at hun innvendig hadde rifter i skjedeinngangen, og bloduttredelser i ganen som kan ha sin årsak i munnsex eller kvelningsgrep. Videre ble det lagt til grunn at hun hadde hjernerystelse og var usedvanlig traumatisert og medtatt. Dette ga seg bl.a. uttrykk i sammenhengende gråt, skjelving, hyperventilering, sammenkryping i et hjørne under undersøkelsen, senere oppkast og at hun i flere døgn ofte lå i fosterstilling. På grunn av hennes tilstand ble hun holdt på avdelingen i tre døgn.

Retten finner følgende faktum bevist:

Den gang 24-årige BB som opprinnelig er fra Somalia, var på det aktuelle tidspunktet skoleelev og tolk. Om kvelden fredag den 17. desember 2004 var hun på byen med en venninne. Planen var at de etter mat og drikke skulle ut og danse. De spiste og drakk en del vin. Venninnen ombestemte seg og dro hjem.

BB var beruset og trist, men besluttet seg for å oppsøke utestedet Tigertiger alene. Der var det ingen kjente. Hun har selv betegnet seg som ”full”, men ikke mer enn at hun visste hva hun gjorde. Hun hadde hengt fra seg yttertøyet i garderoben. Hun hadde mobiltelefon, lommebok og noen viktige papirer med seg til Tigertiger. Etter noe tid registrerte hun at disse gjenstandene var borte. Hun ville dra hjem, men hadde verken reisepenger eller mobiltelefon.

Mens hun lette og spurte etter gjenstandene, kom det en mann bort til henne. Hun sa at hun hadde mistet tingene sine. Han tilbød seg å kjøre henne hjem. Hun ble med ham. I bilen befant det seg ytterligere en mann. Hun skulle til Grorud. Mennene kjørte en omvei idet de opplyste at de skulle hente noe på veien. De stoppet i en garasje under en blokk på Skullerud. BB ble med opp i leiligheten. Dette var ca. kl. 0500 – 0530.

De oppholdt seg i stua. BB ga uttrykk for at hun ville hjem. Da mannen som hun første gang så i bilen, begynte å onanere, reiste hun seg for å gå, men ble holdt igjen av ham som hun traff på Tigertiger. Han som onanerte, la til rette en madrass eller seng i stua. Mens den andre holdt henne og kledde av henne nedentil, trengte etter hvert han som hadde onanert, inn i henne og med makt gjennomførte han et vaginalt samleie uten bruk av kondom. Hun gjorde hele tiden tydelig motstand. Han hadde utløsning inne i henne.

Deretter tvang den andre bena hennes fra hverandre ved å slå på lårene. Også han gjennomførte et vaginalt samleie med henne mens den andre holdt henne fast. De byttet på med overgrep mot henne. Det ble gjentatte ganger brukt vold for å oppnå formålet. Hun ble slått i ansiktet og klemt rundt halsen. Hun var borte i kortere perioder. Han som opprinnelig onanerte, gjennomførte dertil med makt minst ett dypt analt samleie med utløsning.

Etter et par timer kom det to menn ut av soverommet. Disse hadde vært der hele tiden, men ikke gitt seg til kjenne. Den ene av dem forlot straks leiligheten. Den andre av dem deltok så i gruppevoldtekten av BB ved etter kort tid å trenge inn analt samtidig med at den første overgriperen tvang seg inn oralt. BB skrek og kjempet mot.

BB antok at overgriperne var kurdere ut fra sitt kjennskap til ulike språk. Hun forsøkte derfor også å få dem til å slutte ved å fremsi bønner på islamsk som hun hadde lært i oppveksten. Dette hadde motsatt effekt. På et tidspunkt forsøkte hun å rømme. Hun kom seg ut på balkongen og skulle hoppe derfra til tross for at det var ca. fire meter ned fra blomsterkassen. Hun ble stoppet og dratt inn igjen etter håret.

Etter overgrep i timer, tok den ene på seg kjeledress og den andre engangshansker. Hun var da overbevist om at hun skulle likvideres, og hun ba for livet sitt. Hun ble dusjet, vasket og påkledd. Deretter tok de henne med seg ned i garasjen og inn i bilen. De kjørte fra stedet. BB hadde reell dødsangst både da de tok på seg kjeledress og hansker, og da de kjørte av gårde med henne. Alle tre kom med truende utsagn – én av dem sa at hun ville bli drept dersom hun anmeldte dette. Mannen fra Tigertiger tok så frem lommeboka hennes som et bevis på at de visste hvor hun bodde. Hun sverget at hun ikke ville anmelde dem. Hun ble satt av ved Grorud kirke.

Hun løp til den nærmeste bensinstasjonen der hun oppførte seg så påfallende at betjeningen tilkalte politiet kl. 1025 lørdag den 18. desember 2004. Da politiet kom, befant hun seg klemt inn i et hjørne på lokalet, vettskremt og snakket usammenhengende. Hun bekreftet at hun var voldtatt, og hun var overbevist om at hun ble overvåket av gjerningsmennene. Hun ville derfor ikke forlate lokalet sammen med uniformert politi. Den kvinnelige betjenten løste dette ved å reise til stasjonen, ta på seg sivilt tøy og bruke sivil bil. BB ble da med til stasjonen. Hun ville ikke da anmelde overgrepene av redsel for seg selv og sin sønn.

Hun har etter dette hatt skjermet adresse og voldsalarm, og hun fungerer ikke i det daglige.

Lommeboka og papirene ble etter noe dager sendt henne i posten.

Retten finner at overgrepene mot BB var usedvanlig voldelige, grove og krenkende. Det hele var planlagt fra den ene av mennene tok kontakt med henne på Tigertiger. Hun ble plukket ut som offer ved at hun var alene og beruset. Det bekreftes ved at han hadde tatt de gjenstandene som hun trengte for å komme hjem på egen hånd. Over timer skjedde overgrepene med vaginale, anale og orale samleier med betydelig innslag av vold og tvang der tidvis to utførte handlingene sammen. Alle tre var fullt ut klar over at det dreide seg om grov voldtekt. I tillegg ble det fremsatt trusler om at hun ville bli drept – trusler som hun både på stedet og senere tok meget alvorlig.

Samtlige tre skal etter dette dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a) jf. annet ledd bokstav a) jf. tredje ledd bokstav a) jf. § 206. Minst to av dem kunne også ha vært dømt for legemsbeskadigelse og drapstrusler.

Retten vil senere i dommen vurdere hvem som var til stede og den enkeltes rolle i gruppevoldtekten av BB.

* * *

Alle de tiltalte som var til stede under hovedforhandlingen, erklærte seg ikke skyldig i overgrep.

PPP forklarte i retten at han har vært i Skullerudveien 83, at han er homoseksuell og har hatt sex med en gutt i leiligheten, og at AA og BB er ukjente for ham.

QQQ forklarte i retten at han aldri har vært i Skullerudveien 83, og at AA er ukjent for ham.

RRR forklarte i retten at han aldri har vært i Skullerudveien 83, at han på grunn av sin tro ikke har noen seksuell erfaring, at han var i Kristiansand da dette skal ha skjedd og at det må være Vitnet H som har planlagt dette mot ham.

SSS forklarte i retten at han har vært i Skullerudveien 83, men ikke på de aktuelle tidspunktene, at han har kjæresten som alibi, at hans fingeravtrykk må være påført da Den etterlyste viste ham det som han hadde funnet, og at AA og BB er ukjente for ham.

TTT forklarte i retten at han sammen med to andre menn og en jente den 8. og 9. desem-ber 2004 overnattet i en leilighet i Oslo, at han ikke vil navngi de to mennene, og at det ikke var noen seksuell kontakt mellom noen denne natten.

Retten finner at flere av de tiltalte har forklart seg bevisst uriktig. Dette har imidlertid i denne saken begrenset betydning som bevis for straffeskyld. For å unngå få søkelyset rettet mot seg, kan man i forklaringene ha distansert seg maksimalt fra ugjerningene – og mer enn faktum i saken skulle tilsi. At en uskyldig i denne saken har gitt flere bevisst uriktige forklaringer for å distansere seg, er vitnet Vitnet H et godt eksempel på.

* * *

Retten behandler så bevissituasjonen for den enkelte tiltalte:

Den etterlyste

Tiltalte nr. 3 den etterlystes sak skal ikke avgjøres av retten idet han ikke møtte til hovedforhandlingen. Han er etterlyst. I forhold til de andre tiltalte tar retten utgangspunkt i at han var en av hovedmennene ved overgrepene mot begge kvinnene. Retten nevner kort at han disponerte leiligheten, at han er utpekt på foto og at det er gjort relevant DNA-funn i BB.

SSS

Vedrørende tiltalte SSS finner retten det bevist at han var den personen som på utestedet Tigertiger kontaktet BB og fikk henne med seg under foregivende av å kjøre henne hjem. Retten finner det bevist at han før dette hadde plukket henne ut som et egnet offer og derfor tok hennes mobiltelefon, lommebok og papirer. Sammen med den andre hoved-mannen utførte han i leiligheten i Skullerudveien 83 over timer brutale seksuelle overgrep mot BB slik som beskrevet tidligere i dommen samt at han truet henne på livet i etterkant av overgrepene. I bevissammenheng legger retten særlig vekt på at BB utpekte ham med sikkerhet ved fotokonfrontasjon, at hans fingeravtrykk er funnet på ett av BBs papirer som ble borte på Tigertiger, at mobiltelefonutskriften viser at han var i Oslo sentrum på det relevante tidspunktet og bl.a. kl. 0453 hadde kontakt med personen som er etterlyst, samt at han senere dette døgnet var i Skullerudområdet.

Når det gjelder overgrepene mot AA, finner retten det bevist at SSS deltok i gruppen som var til stede i leiligheten hele tiden. Retten legger her særlig vekt på at AA utpekte ham, at han var venn av den nå etterlyste, at mobiltelefonutskriften viser at han var i Oslo sentrum i den relevante tidsperioden og da hadde kontakt med den nå etterlyste og TTT samt at han var i Skullerudområdet fra ca. kl. 1800. Når det gjelder omfanget av hans overgrep mot AA, innebærer bevisvurderingen i saken at retten legger til grunn at SSS er personen med føflekk på haken. I retten forklarte AA at vedkommende med føflekken ikke var inne i henne og derved ikke hadde samleie med henne. Imidlertid medvirket han ved å hjelpe til med å få henne inn på soverommet, å ta bilde av overgrep formodentlig med et mobilkamera, spørre om det ikke snart var hans tur og verbalt støtte andres overgrep.

SSS erkjente i retten straffeskyld for dokumentfalsk ved forsettlig å ha anskaffet to bankkort med bilde av ham selv, men med personalia til en annen person.

SSS blir etter dette å dømme for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a) jf. annet ledd bokstav a) jf. tredje ledd bokstav a) jf. § 206, straffeloven § 192 første ledd bokstav b) jf. annet ledd bokstav a) jf. tredje ledd bokstav a) og straffeloven § 185 annet ledd.

PPP

Vedrørende tiltalte PPP finner retten det bevist at han den 8. desember kom til leiligheten ca. kl. 2100 – 2130 dvs. etter de andre, og at han medvirket under gruppevoldtekten av AA bl.a. ved å bite henne, men retten finner det ikke bevist at han hadde samleie med henne.

I bevissammenheng vedrørende AA legger retten ikke vekt på at det er funnet et kondom med hans DNA idet han i stor grad brukte leiligheten til å overnatte i, og det må legges til grunn at det i leiligheten tidvis foregikk seksuell aktivitet som ikke var av straffbar karakter. Kondomer som ble benyttet overfor AA og BB, må formodes å være fjernet samlet for hver gang. Derimot legger retten vekt på mobiltelefonutskriften der ringemønsteret for dagene rundt overgrepsperioden viser at det er PPP som har brukt telefonen. Utskriften viser videre at han kom til Skullerudområdet ca. kl. 2148 som er i den perioden da overgrepene mot AA fant sted. Retten er ikke i tvil om at basestasjonen Bergkrystallen dekker leiligheten der tiltalte har hatt hyppig nattlig tilhold. Videre legger retten vekt på at AA forklarte at det under overgrepene kom minst én person til leiligheten og deltok sammen med de andre. PPP var dertil i leiligheten om morgenen den 9. desember idet han ca. kl. 0840 hadde en utgående samtale over samme basestasjon. Videre legger retten noe vekt på en fotokonfrontasjon som ble foretatt, men retten kan ikke legge avgjørende vekt på den alene. Dette fordi AA uttrykte tvil og ønsket å se personene i virkeligheten. Med den usikkerhet som var knyttet til fotoene er det en etterforskings-svakhet at politiet – angivelig av ressurshensyn – ikke gjennomførte en personkonfron-tasjon i dette tilfellet. Én årsak til at han ikke selv utførte noe overgrep, kan være at han
– i følge egen forklaring – er homofil.

Videre finner retten det bevist at PPP natt til den 18. desember befant seg på soverommet i leiligheten i Skullerudveien 83 sammen med en annen mann da de andre kom til leiligheten. I grålysningen forlot den besøkende leiligheten og PPP sluttet seg til overgriperne mot BB. Med bruk av makt utførte han med kondom ett analt samleie overfor henne. Han deltok ikke i planleggingen, men utnyttet situasjonen. Han var av dem som truet henne om morgenen. I bevissammenheng legger retten særlig vekt på BBs forklaring og i den sammenheng at han under uttalt tvil er utpekt som én av to aktuelle ved fotokonfrontasjon. Videre legger retten vekt på mobiltelefonutskriften der ringemønsteret for den aktuelle perioden viser at det var han selv som brukte telefonen og at han med basestasjon Bergkrystallen ringte en femminutters utgående samtale den 18. desember
kl. 0219. Retten har nøye vurdert om PPP kunne ha vært personen som forlot stedet i grålysningen, men utelukker dette. Hadde det vært PPP som forlot stedet, tilsier hans aktive mobiltelefonbruk at han ville tatt med seg telefonen og brukt den med annen basestasjon i tidsrommet fra han gikk og frem til kl. 1704 da telefonen igjen er i bruk med basestasjon Bergkrystallen. Det er videre usannsynlig at en person som ikke hadde fast tilhold i leiligheten skulle bli igjen og delta i overgrep, mens han som fast bruker av leiligheten samtidig skulle forlatt stedet. Også det faktum at retten har funnet ham skyldig i deltakelse i gruppevoldtekten av AA ti dager tidligere, underbygger rettens konklusjon.

PPP blir etter dette å dømme for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a) jf. annet ledd bokstav a) jf. tredje ledd bokstav a) jf. § 206, straffeloven § 192 første ledd bokstav b) jf. annet ledd bokstav a) jf. tredje ledd bokstav a).

RRR

Vedrørende tiltalte RRR finner retten det bevist at han deltok i gruppevoldtekten av AA og at han selv hadde minst ett vaginalt samleie med henne med bruk av kondom samt at han medvirket i forbindelse med de andres overgrep. I bevissammenheng legger retten særlig vekt på at AA kjente ham fra oppholdet i Kristiansand og har utpekt ham som en av dem som reiste opp til leiligheten sammen med henne, og beskrevet hans deltakelse i overgrepene mot henne. Videre viser mobiltelefonutskriften at hans mobiltelefon var i relevante områder i Oslo på de aktuelle tidspunktene, at telefonen hadde kontakt med flere av de andre tiltalte og AA og at telefonen var i Skullerudområdet bla. kl. 1818. Retten finner det bevist at RRR var med til Oslo og ikke var i Kristiansand i den aktuelle tidsperioden og at han selv brukte sin egen mobiltelefon i Oslo. Retten legger her særlig vekt på at flere av de andre tiltalte ringte RRR, og at AAs sim-kort og RRRs mobiltelefon ved flere anledninger samtidig opererte fra forskjellige basestasjoner. AA hadde derved ikke hånd om RRRs telefon. Videre var det den 8. desember to meget lange inngående samtaler til RRRs telefon. Hadde uvedkommende disponert telefonen, ville inngående samtaler ikke ha hatt dette omfanget. Også andre deler av telefonens bruksmønster underbygger at RRR selv hadde hånd om telefonen disse to dagene. Dertil var AA den 9. desember kl. 1700 på vei til Gardermoen og en basestasjon på Skjetten registrerte en samtale. Samtidig var RRRs telefon i bruk i Oslo sentrum. Også TTTs forklaring i retten underbygger til en viss grad at RRR var en av gjerningsmennene. Retten tilføyer at RRRs fødselsmerker på penis ikke er så fremtredende at dette måtte ha blitt registrert av AA og derved omtalt i avhør knyttet til identifisering av de tiltalte.

RRR blir etter dette å dømme for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav b) jf. annet ledd bokstav a) jf. tredje ledd bokstav a).

TTT

Vedrørende tiltalte TTT finner retten det bevist at han medvirket til gruppevoldtekten av AA og at han selv i den sammenheng hadde vaginalt samleie med henne om morgenen. Retten finner det ikke bevist at han hadde samleie med henne i løpet av natten. Videre var det TTT som tok imot heroinen gjennom bilvinduet. I bevissammenheng legger retten særlig vekt på at AA kjente ham fra de reiste fra Kristiansand og har utpekt ham som en av dem som reiste opp til leiligheten sammen med henne, og beskrevet hans deltakelse i overgrepene mot henne. Telefonutskriften for hans mobiltelefon viser at han var i Oslo sentrum på relevante tidspunkter, at han hadde kontakt med tre andre tiltalte tidligere på ettermiddagen den 8. desember og at han var i Skullerudområdet den kvelden. Han har selv bekreftet bruken av telefonen.

TTT blir etter dette å dømme for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav b) jf. annet ledd bokstav a) jf. tredje ledd bokstav a).

QQQ

Vedrørende tiltalte QQQ finner retten det bevist at han deltok i gruppevoldtekten av AA og at han hadde ett vaginalt samleie med henne med bruk av kondom. Retten legger til grunn at han var av de siste som hadde samleie med henne. Som den yngste var han dominert av sin eldre venn RRR, og QQQ utførte overgrepet under et visst påtrykk fra de andre. Han handlet imidlertid av fri vilje og forsettlig. I bevissammenheng legger retten særlig vekt på at AA kjente ham fra oppholdet i Kristiansand og har utpekt ham som en av dem som reiste opp til leiligheten sammen med henne, og beskrevet hans deltakelse i overgrepene mot henne. Videre uttalte han til en politimann ved pågripelsen at han hadde hatt sex med AA. Telefonutskriften for hans mobiltelefon viser at den både var i Oslo sentrum på relevante tidspunkter og at den var i Skullerudområdet kl. 1829 og 2020.

QQQ blir etter dette å dømme for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav b) jf. annet ledd bokstav a) jf. tredje ledd bokstav a).


For de tilfeller der noen dømmes for to eller tre forhold kommer straffeloven § 62 til anvendelse.






4. STRAFFUTMÅLINGEN

Innledningsvis påpeker retten at det fra lovgiversiden med bred politisk enighet ved flere anledninger er uttalt at straffenivået i voldtektssaker bør heves. Høyesterett har gitt dette sin tilslutning. Det har derfor fra 2000 og til nå vært en gradvis skjerping av straffenivået.

Tingretten er av den oppfatning at voldtektssakene ennå ikke har funnet sitt endelige utmålingsnivå. Dette betyr at det ennå en tid vil skje en gradvis heving av nivået. Tidligere rettspraksis – også fra de siste årene – må derfor settes inn i en slik sammenheng.

Ved gruppevoldtekter med en viss planlegging i forkant vil allmennpreventive hensyn ha en sentral betydning ved utmålingen i tillegg til de øvrige momentene knyttet til bl.a. voldsbruken, utnyttelsen av hjelpeløshet, tidsfaktoren, ydmykelsen og ettervirkningene. Strenge reaksjoner som blir fremstilt som dette av media, vil kunne virke avskrekkende på andre som måtte få ideer om tilsvarende overgrep.

Det grunnleggende elementet er at kvinner nattetid skal kunne å være alene på byen i beruset tilstand uten å utsette seg for stor risiko for seksuelle overgrep.

Gruppevoldtekten av BB var både med hensyn til innledende fremgangsmåte, omfang, vold, art av seksuelle overgrep, varighet og etterfølgende trusler ved ord og handling som skapte dødsangst, en usedvanlig grov og omfattende seksualforbrytelse. Flere menn som samvirker på en slik måte som i dette tilfellet, øker straffverdigheten vesentlig. Både individualpreventive og allmennpreventive hensyn tilsier meget strenge straffereaksjoner. Flere av de tiltalte kunne også vært dømt for trusler dersom tiltalen hadde omfattet dette, men dette vil i stedet være straffskjerpende omstendigheter. Retten kan ikke se noen formildende omstendigheter.

Gruppevoldtekten av AA var en utnyttelse av en særlig sårbar ung jente på 16 år. Selv om voldsutøvelsen for de fleste ikke var fremtredende, og AA ikke fryktet for sitt liv, ble misbruket av henne opplevd som en langvarig sterk fornedrelse og smerteskapende. Det er dessuten skjerpende at de utnyttet en rusmisbruker som de skaffet heroin, og registrerte ble betydelig påvirket. Både individualpreventive og allmennpreventive hensyn tilsier også her meget strenge straffereaksjoner. Retten kan ikke se noen formildende omstendigheter.

Begge de to ofrene har – og fortsatt må forvente – kraftige psykiske ettervirkninger.

For én som finnes skyldig som hovedmann i overgrep mot begge de to kvinnene, vil et riktig utmålingsnivå i dag etter rettens vurdering være fengsel i ca. 9 år.


SSS er funnet skyldig i overgrep mot begge kvinnene. Overfor BB var han én av de to voldelig og truende hovedmennene, mens bevisvurderingen har konkludert med at han ikke var en pådriver overfor AA og ikke selv hadde sex med henne. Han er også funnet skyldig i dokumentfalsk. Han har dertil en dom på 90 dager for vold som inkorporeres som fellesstraff med den strafferettslige delen jf. straffeloven § 64. Etter en samlet vurdering settes straffen til fengsel i 8 år. Til fradrag går 319 dager for utholdt varetekt.

PPP er funnet skyldig i overgrep mot begge kvinnene, men han hadde ikke samleie med AA, og han var ikke med på planlegging og den innledende del av overgrepene mot BB. Han har en dom på 90 dager for vold som inkorporeres som fellesstraff med den strafferettslige delen jf. straffeloven § 64. Etter en samlet vurdering settes straffen til fengsel i 6 år og 6 måneder. Til fradrag går 296 dager for utholdt varetekt.

RRR er funnet skyldig i overgrep mot AA og da som en sentral person. Imidlertid har retten ikke funnet det bevist at han selv utførte mer enn ett samleie, men han medvirket ved de andre. Straffen settes til fengsel i 5 år. Til fradrag går 341 dager for utholdt varetekt.

TTT er funnet skyldig i overgrep mot AA. Retten har ikke funnet det bevist at han hadde andre samleier med henne enn ett om morgenen, men han medvirket ved de andre. Straffen settes til fengsel i 5 år. Til fradrag går 316 dager for utholdt varetekt.

QQQ er funnet skyldig i overgrep mot AA. Som en av de siste hadde han samleie med AA. Retten legger til grunn at han ikke har vært noen sentral person ved overgrepene, men bistått og derved medvirket. Straffen settes til fengsel i 4 år. Til fradrag går 351 dager for utholdt varetekt.

Oppreisningsbeløpet i voldtektssaker er i utgangspunktet et normert beløp på kr 100 000 for voldtekt begått av én person. Hensynet bak normert beløp er å unngå tilleggs-belastninger for fornærmede ved å måtte redegjøre detaljert for ettervirkninger og forhistorie av psykisk og annen art. Disse hensynene gjør seg minst like mye gjeldende ved gruppevoldtekt. Det bør derfor også være normert beløp ved slike overgrep. Av hensyn til tilliten til fornærmedes forklaring som strafferettslige bevis er det dessuten generelt en fordel at det ikke kan oppfattes som økonomisk fordelaktig å fremstille overgrep som ekstra grove. Retten finner at normert oppreisningsbeløp ved gruppevoldtekt bør settes til
kr 200 000 som solidarisk ansvar. I tillegg pålegges solidarisk erstatning for ikke bestridt økonomisk tap. Oppfyllelsesfristen er to uker fra dommens forkynnelse.

Av hensyn til straffenes lengde og de tiltalte økonomiske situasjon ilegges ikke saksomkostninger.





5. DOMSSLUTNINGEN

Dommen er enstemmig.


D o m s s l u t n i n g :

1. SSS f. 78 dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a) jf. annet ledd bokstav a) jf. tredje ledd bokstav a) jf. § 206 og straffeloven § 192 første ledd bokstav b) jf. annet ledd bokstav a) jf. tredje ledd bokstav a) og straffeloven § 185 annet ledd samt det forhold som han ble dømt for ved Oslo tingretts dom av 2. juni 2005 – sammenholdt med straffeloven § 62 og § 64 – til fengsel i 8 – åtte – år. Til fradrag i straffen går 319 dager for utholdt varetekt.

2. PPP f. 84 dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a) jf. annet ledd bokstav a) jf. tredje ledd bokstav a) jf. § 206 og straffeloven § 192 første ledd bokstav b) jf. annet ledd bokstav a) jf. tredje ledd bokstav a) samt det forhold som han ble dømt for ved Oslo tingretts dom av 2. juni 2005 – sammen-holdt med straffeloven § 62 og § 64 – til fengsel i 6 – seks – år og 6 – seks – måneder. Til fradrag i straffen går 296 dager for utholdt varetekt.

3. RRR f. 76 dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav b) jf. annet ledd bokstav a) jf. tredje ledd bokstav a) til fengsel i 5 – fem – år. Til fradrag i straffen går 341 dager for utholdt varetekt.

4. TTT f. 80 dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav b) jf. annet ledd bokstav a) jf. tredje ledd bokstav a) til fengsel i 5 – fem – år. Til fradrag i straffen går 316 dager for utholdt varetekt.

5. QQQ f. 85 dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav b) jf. annet ledd bokstav a) jf. tredje ledd bokstav a) til fengsel i 4 – fire – år. Til fradrag i straffen går 351 dager for utholdt varetekt.

6. PPP, QQQ, RRR, SSS og TTT dømmes in solidum til å betale erstatning til AA (skjermet adresse) med kr 2000 – totusenkroner – med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall og til betaling skjer. Oppfyllelsesfristen er to uker fra dommens forkynnelse.


7. PPP, QQQ, RRR, SSS og TTT dømmes in solidum til å betale oppreisning til AA med kr 200 000 – tohundretusenkroner – med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall og til betaling skjer. Oppfyllelsesfristen er to uker fra dommens forkynnelse.

8. SSS og PPP dømmes in solidum til å betale erstatning til BB (skjermet adresse) med kr 6288 – sekstusentohundreog-åttiåttekroner – med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall og til betaling skjer. Oppfyllelsesfristen er to uker fra dommens forkynnelse.

9. SSS og PPP dømmes in solidum til å betale oppreisning til BB med kr 200 000 – tohundretusenkroner – med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall og til betaling skjer. Oppfyllelsesfristen er to uker fra dommens forkynnelse.

10. Saksomkostninger ilegges ikke.



Retten hevet




Finn Haugen

C H

Dommen ble opplest og fortløpende tolket i rettsmøte den 1. desember 2005 kl. 1400 med samtlige tiltalte som saken ble fremmet mot, til stede. Deres forsvarere, påtalemyndighet og bistandsadvokat var representert. De domfelte ble gjort kjent med rettsmiddeladgangen og fristene for dette.

Alle domfelte anket – fullstendig anke.
Siste saker
Mest lest