Paragrafen.no

Uskiftet bo

(Skrevet 22.09.2001. Sist oppdatert 22.09.2002 )

Relaterte artikler
Gjenlevende ektefelle kan sitte i uskiftet bo etter avdøde. Men hva innebærer det?Dør en som er gift, har gjenlevende ektefelle rett til å sitte i uskifte med hans slektsarvinger etter loven. Dette innebærer at gjenlevende slipper å skifte (dele arven) med avdødes arvinger. Tingene fortsetter som de var. Registrerte partnere har rett til uskifte på samme måte som ektefeller.

Retten til uskifte gjelder i forhold til avdødes øvrige arvinger etter loven, for eksempel ektefellenes felles barn. Hadde avdøde særkullsbarn, gjelder retten til uskifte overfor disse bare dersom de samtykker. Er de ikke myndige, kreves samtykke fra overformynderiet. Når de blir myndige, har de anledning til selv å kreve skifte. Har avdøde i testamente gitt uttrykk for at noen av fellesbarna bør ha delvis arveoppgjør, kan tingretten bestemme at boet helt eller delvis skal skiftes. Er andre innsatt som testamentsarvinger etter avdøde, gjelder ikke retten til uskifte overfor disse. Kan noen kreve arv etter disse reglene, har gjenlevende ektefelle likevel rett til å sitte i uskiftet bo i forhold til de øvrige. Dette innebærer at uskiftet kan komme til å gjelde bare en del av boet.


Retten til uskifte gjelder i utgangspunktet felleseie. Hadde avdøde særeie, kan ektefellene likevel ha inngått ektepakt som gir lengstlevende rett til å sitte i uskifte med særeiemidler som tilhørte førstavdøde. De øvrige arvingene kan også samtykke i at uskiftet skal omfatte særeie.

Retten til å sitte i uskiftet bo faller bort hvis lengstlevende ektefelle gifter seg på nytt. Gjenlevende ektefelle kan også når som helst kreve skifte – helt eller delvis. Det skal da gis samsvarende oppgjør til alle førstavdødes arvinger.

Den som sitter i uskiftet bo, disponerer i utgangspunktet som vedkommende vil over hele boet. Gjenlevende står således fritt til å bruke opp alle midlene i boet. Vedkommende kan likevel ikke gi bort fast eiendom eller andre gaver som står i misforhold til formuen i boet. Vedkommende kan heller ikke testamentere bort mer enn det som skal tilfalle vedkommendes egne arvinger når han dør. Gjenlevende kan bare gi forskudd på arv til arvingene når alle får like store deler av arven sin eller gir samtykke.

Omfatter uskiftet førstavdødes særeie, er hovedregelen at det også omfatter lengstlevendes særeie. Annet kan dog være bestemt i ektepakt, i påbud fra giver eller arvelater eller ved avtale med arvingene.

Alt gjenlevende erverver, går inn i det uskiftede boet. Dette gjelder for eksempel gjenlevendes lønn og pensjon. Det er likevel noen unntak: Har gjenlevende særeie i henhold til ektepakt med førstavdøde, gjelder ikke uskiftet det vedkommendes erverver som særeie etter slik bestemmelse. Det samme gjelder dersom lengstlevende mottar arv som arvelateren i testamente har bestemt skal være vedkommendes særeie. Lengstlevende kan også hindre at arv han mottar går inn i uskifteboet ved å kreve skifte med førstavdødes arvinger innen tre måneder etter at han har tatt imot arven.

Når lengstlevende dør, deles boet likt mellom arvingene etter førstavdøde og arvingene etter lengstlevende. Prinsippet om likedeling gjelder bare felleseie – ikke særeie som inngår i uskifteboet. Delingen skal i disse tilfellene skje på grunnlag av verdiforholdet mellom særeiemidlene da uskiftet ble etablert om ikke annet følger av ektepakt. Er det både felleseie og særeie, skal forholdet mellom særeiemidlene til hver av ektefellene tillagt halvparten av felleseiet legges til grunn.

Blir uskifteboet skiftet mens lengstlevende lever, har vedkommende rett til arv etter loven i egenskap av ektefelle i tillegg til sin egen part. Er det tidligere foretatt delvis arveoppgjør, for eksempel til avdødes særkullsbarn, skal det tas hensyn til dette ved fordelingen.

Førstavdødes arvinger tar ved skifte etter lengstlevendes død bare arv i et uskiftebo om de overlever lengstlevende ektefelle. Hvis samtykke fra noen av arvingene (for eksempel særkullsbarn etter førstavdøde) var nødvendig for uskiftet, gjelder ikke dette.

Har lengstlevende sittet i uskifte med en arvegangsklasse, går ikke arven videre til en fjernere arvegangsklasse dersom alle arvingene i den første arvegangsklassen er døde. Har lengstlevende for eksempel sittet i uskifte med ektefellenes felles barn, og barna og barnebarna senere er døde, tar altså ikke førstavdødes foreldre eller besteforeldre og deres etterkommere arv i uskifteboet. Satt imidlertid lengstlevende fra starten i uskifte med avdødes foreldre og søsken, er disse og eventuelle nieser og nevøer imidlertid arvinger i uskifteboet etter lovens regler om slektsarv.

Etterlater ikke lengstlevende seg verken slekts- eller testamentsarvinger, går hele boet til førstavdødes arvinger.

En gjenlevende ektefelle som vil benytte retten til uskifte, skal innen 60 dager etter dødsfallet sende melding til tingretten på stedet med opplysning om arvingenes navn, alder og adresse samt en summarisk oppgave over eiendeler og gjeld både for avdøde og seg selv. På enkelte steder ivaretas rettens funksjoner på disse områdene av en spesialdomstol, som for eksempel Oslo skifterett og byskriverembete. Er en arving umyndig, og gjenlevende ektefelle er verge for ham, skal tingretten sørge for at det blir oppnevnt setteverge. Finner tingretten at vilkårene for uskifte foreligger, utstedes det en uskifteattest til lengstlevende ektefelle. Dersom vedkommende bare skal overta noe av boet uskiftet, skal det fremgå av attesten. Lengstlevende blir ved uskifte personlig ansvarlig for avdødes gjeld.

Om gjenlevende ektefelle ikke benytter seg av retten til å sitte i uskiftet bo, har vedkommende likevel en sterk stilling som arving etter førstavdøde. Hvis det er sannsynlig at vedkommende kan komme til å gifte seg på nytt, bør en nøye vurdere dette alternativet fremfor uskifte.

Arvelovens §§ 9 – 28 inneholder reglene om uskifte. Det henvises til disse bestemmelsene for ytterligere detaljer.
Siste saker
Mest lest