Hevd

(Skrevet 07.04.2002 )

Relaterte artikler

Hva er hevd?
Ved hevd kan en få rett til å bruke ting eller eiendom som tilhører en annen. For eksempel kan en hevde rett til vei over en annens eiendom eller rett til båtplass på en annens grunn. En kan også hevde eiendomsrett. Reglene om hevd finner en i lov om hevd av 9. desember 1966.

Hevd oppstår når noen har brukt en annens ting eller eiendom over lang tid. Ofte er bakgrunnen at vedkommende har hatt rett til det, for eksempel med grunnlag i en muntlig avtale med folk som for lengst er døde. Det kan da være umulig å føre bevis for avtalens eksistens og hva den inneholdt. Hevdsreglene vil da sikre at vedkommende likevel kan fortsette å benytte sin rett.

Hevd av eiendomsrett
Den som har hatt en ting som sin egen i 20 år, hevder eiendomsrett. Dette innebærer at man må ha opptrådt som eier av tingen i 20 år. Hevdstiden må være sammenhengende. Typisk kan man tenke seg at eiendomsretten til en parsell av naboens eiendom kan være gjenstand for hevd. For løsøre (for eksempel en bil eller en båt) og verdipapirer er hevdstiden 10 år.

Hevd kan startes av foreldre og fortsettes av barna hvis de overtar den gjenstanden som er gjenstand for hevd ved arv. Har to eller flere en ting etter hverandre i sammenheng og overgangen mellom dem er lovlig, er hevden fullført når hevdstiden er ute.

Den som har en ting til forvaring, leie, lån eller pant, hevder ikke eiendomsrett til tingen. Det samme gjelder hvis vedkommende har en annen rett til å sitte med tingen. Har for eksempel eieren i sin tid samtykket i at naboen får bruke en bit av hans eiendom for å ha båten i vinteropplag, foreligger det et avtalegrunnlag for bruken som hindrer hevd av eiendomsrett til denne delen av eiendommen.

Hevd av bruksrett
Bruksrett er en rett til å bruke en annens ting eller eiendom. Dette kan være rett til vei over en annens grunn, rett til å hugge ved på en annens eiendom, rett til å fortøye båten på en annens grunn etc. Bruksrett kan også hevdes. Det som da er gjenstand for hevd, er retten til å fortsette bruken som tidligere, og ikke eiendomsretten.

Hevdstiden er 20 år for bruksrett over fast eiendom og 10 år for bruksrett til løsøre. Gjelder hevden bruksrett over annen manns eiendom som ikke viser seg av en fast tilstelling, er hevdstiden 50 år. En fast tilstelling kan for eksempel være en påle som viser at en båtplass blir benyttet eller et gjerde som viser at en teig brukes til beiteområde. Grunnen til denne lange hevdstiden er at eieren ikke får noe synlig varsel om bruken hvis den ikke vises ved en fast innretning. Det kan da fort skje at eieren ikke oppdager bruken og således ikke får protestert. Hevdstiden på 50 år gjelder likevel ikke rett til nødvendig vei eller opplagsplass.

For øvrig gjelder de samme reglene for hevd av bruksrett som for hevd av eiendomsrett.

Hevderen må være i god tro
God tro innebærer at man tror at bruken man gjør er berettiget. Tar man seg til rette mot bedre vitende, oppstår det ingen hevd. Den som vet at han ikke eier tingen eller vet at han ikke har rett til å bruke den, hevder ikke.

Heller ikke den som ikke er så aktsom som han bør være etter forholdene, kan hevde. Har man unnlatt å undersøke nærmere om hvem som eier parsellen man har benyttet som sin egen i en situasjon hvor dette burde vært gjort, oppstår det ikke hevd. Det samme er tilfelle der man burde ha foretatt nærmere undersøkelser om rettsgrunnlaget for å bruke en annens eiendom. Man hevder heller ikke dersom en annen som styrer med tingen for en har kunnskap om de manglende rettighetene eller ikke er aktsom nok. Eksempel på en annen som styrer med tingen på vegne av noen, kan være vergen for en umyndig, den som forpakter jorden på en gård en annen eier eller styret i et aksjeselskap.

Den gode troen må være til stede i hele hevdstiden. Hevder flere i sammenheng (for eksempel foreldre og barn), må de alle være i god tro.

Stansning av hevd
Eieren kan stanse hevd ved å anlegge søksmål mot hevderen om dennes rettigheter.

Hevd stanses også hvis hevderen mister tingen og ikke får den igjen innen to år, eventuelt reiser søksmål om retten til vedkommende gjenstand innen samme frist.

Andre regler
Hevdsloven inneholder også regler om mothevd og frihevd. Er en ting brukt i strid med en særlig rett, faller denne retten bort ved mothevd. Et eksempel kan være en bruk som har utelukket en annens bruksrett. Denne siste bruksretten kan da være bortfalt ved mothevd. Bruksrettigheter som ikke blir benyttet, kan også falle bort ved frihevd.

Hevd

Siste saker

Mest lest